Kapittel 38; "Den ytterste dag"

1.8K 81 41
                                    

"Er du helt sikker på at hun kommer?"

Jeg så meg rundt for tusende gang og lette etter et par blågrønne øyne som tilhørte en liten og smal kropp med stort hår som danset rundt ansiktet. Hun var ikke til å finne.

Hvor søren var hun?

Zack himlet med øynene og gliste stort.

"Slapp av, kompis. Hun kommer nok."

Jeg nikket og så meg rundt i det enda en ny gjeng med mennesker kom inn døra. Som vanlig fikset Zack en fest i siste liten når han følte for det. Av en eller annen rar grunn så følte han for det i dag. Samme dag som han hadde tilgitt meg. Jeg visste ikke om han gjorde det fordi han følte at han 'feiret' et nyfødt vennskap, men det var enn sannsynlighet for det.

Zack og jeg sto ved kjøkkenet. Det eneste rommet som hadde bra nok oversikt over menneskene i stua og menneskene som kom inn døra. Jeg hadde ventet på Caroline hele dagen. Egentlig så ville jeg egentlig ikke bli med på festen for jeg måtte virkelig få snakket med Caroline, men siden Zack hadde fått bekreftelse fra jentene til Caroline om at de skulle komme så satset jeg bare på at Caroline ville henge med. Forhåpentligvis ville jeg ha flaks og synet av Caroline komme gående inn ville ikke lenger være en drøm.

Jeg snøftet og tok armene i kors. Zack åpnet derimot opp en ny ølflaske med tennene og tok en diger slurk før jeg rakk å si et ord. Jeg kikket på ham, men sa ingenting.

"Hva?"

"Så lenge det ikke blir noe overraskende bassengfest denne gangen."

Zack gliste og klappet meg på skuldrene.

"Hvor mange ganger må jeg be deg slappe av? Du er på fest, amigo!" Zack slo begge armene ut i været slik at det kom en skvett av øl ut fra flaska i hånda hans. "Kan du ikke more deg for en gangs skyld?"

Jeg lente meg på kjøkkenbenken og speidet utover mengden på nytt. Det var feil av meg å være så anspent rundt Zack når han prøvde å ha det gøy. Jeg visste at vi begge hadde hatt en dritt tid uten hverandre så det minste jeg kunne gjøre nå var i alle fall å prøve å ha det gøy med han igjen.

Jeg tok en ølflaske og poppet opp korken. Zack så overrasket på meg, men stoppet meg ikke. I det væsken med øl rant ned halsen min var det en bitter og sur smak som jeg egentlig ikke hadde noe forståelse for hvorfor folk likte. Zack var av den typen som døde for øl. Han kunne ta flere seks-pakker med øl for seg selv. Jeg kom aldri til å forstå meg på hvorfor.

I det flasken var tom satte jeg ølflasken til side og tørket munnen med ermet på skjorten min. Jeg strakte meg etter en ny ølflaske i det Zack stoppet meg.

"Okei, ro ned nå cowboy," sa han og lo. "Når jeg ber deg more deg så er det ikke noe faen meg gruppepress på at du skal drikke."

Han trakk på skuldrene.

"Bare ikke vær så stiv på festen min," sa han. "Det er alt jeg ber om."

Jeg nikket, men tok fortsatt en ny ølflaske. Denne gangen sa Zack ingenting, men drakk selv opp sin egen ølflaske.

"Bare stopp meg når du ser at det blir for mye."

Zack så på meg.

"Hva er grensa di?"

Jeg ristet på hodet.

"Har ingen grense."

Zack løftet det ene øyebrynet.

"Jeg har aldri drukket meg drita før," sa jeg og tok en ny slurk. "Så jeg vet heller ikke hvor grensa mi går."

Zack satte ølflasken fra seg.

Norges UtvekslingsstudentWhere stories live. Discover now