Norges Utvekslingsstudent

Kapittel 19; "Åpne sår og åpne hjerter"

Jeg lente meg bakover og så lenge på Caroline.

Hun var helt blank i ansiktet og jeg så at hun fortsatt var plaget av hendelsen fra tidligere.

"Caroline, jeg -"

Hun holdt opp hånda og ristet på hodet.

"Ikke nevn det, jeg vil ikke snakke om det."

Vi alle hadde tatt helt av i panikk etter at lyspæra hadde gått. Ikke bare det at rommet var helt bekkmørkt og at det var ingenting å se, men med Debras hyling og Elise som klagde over at vi måtte si farvel til ånden, ble vondt til verre.

Så på mindre enn ti sekunder måtte vi gjøre et jævla rart rituale hvor alle sammen holdt hender, skjelvende og redde, mens Elise ba ånden forlate oss.

Om det i det hele tatt var noe ånd der.

Og etter det så hadde alle prøvd å presse seg ut av kjelleren så raskt og effektivt de kunne. Vi dyttet og slo til hverandre, uvitne på hvem det var vi slo til, men da vi kom oss ut av restauranten pustet og peste vi som noen dyr. Lisa hadde fått et blåmerke ved øyet sitt etter kampen med å komme seg ut, men det som fikk meg til å hive skarpt etter pusten var blod som rant fra pannen til Caroline. Hun selv hadde ikke lagt merke til det før Paula hadde pekt på det og spurt hva søren er det?

Jeg så opp mot såret nå og la merke til at det ikke blødde like mye, men det var fortsatt blod å se.

Av instinkt begynte jeg å romstere rundt i bilen for å finne noe som kunne hjelpe.

"Hva driver du med?"

"Har du papir i bilen? Eller klut, eller noe?"

Hun ristet på hodet.

Jeg bannet lavt og så opp på såret igjen.

"Vi må få renset det på et eller annet vis."

Hun bet leppene og jeg visste at det synet var nok til å få hele kroppen min til å brenne for henne, men jeg måtte legge vekk de tankene og fokusere på henne først.

Caroline først.

"Tror ikke vi får rensa det, med mindre vi går inn i huset og finner noe å rense det med."

Jeg så på såret igjen og ristet på hodet.

"Vi kan ikke gå inn sånn."

"Jeg kan ikke gå sånn," sa hun og korrigerte meg. "Du kan bare gå inn om du vil. Du ser helt grei ut."

"Uansett," fortsatte hun. "Du kan bare si at jeg overnattet hjemme hos Paula. Jeg kan godt bare stikke over til Zack eller noe. Foreldrene hans er ikke hjemme."

Foreldrene hans er ikke hjemme. Setningen gjentok seg mange ganger nok i hodet mitt til å få en muskel i kjeven min til å stramme seg. Jeg ville protestere med en gang og nekte henne med all min makt i å dra, men jeg visste at hvis jeg gjorde det så ville jeg høres ut som den sjalu og overbeskyttende kjæresten.

Og vi var ikke sammen engang.

"Nei," svarte jeg, forsiktig med å ikke høres for streng ut. "La meg gå inn og hente noe å rense med og en klut så kommer jeg tilbake. Vent her."

Jeg lot henne ikke svare før jeg hadde gått ut av bilen og lukket døren etter meg.

"Brandon!"

Jeg snudde meg og så at hun hadde rullet vinduet ned.

"Du burde klatre inn i rommet mitt," sa hun. "Hvis du går inn hoveddøra vil jeg love deg at de blir mistenkelige. Hvis du går opp berget som strekker seg mot vinduet mitt så er det nok åpent på gløtt. Klatre opp treet og dytt vinduet åpent, så kommer du deg inn."