Jeg våkner med vondt i hodet. Noen står foran meg, men jeg klarer ikke å se hvem det er. Jeg tar meg til hodet, og kjenner at noen har bandasjert hodet. "Hvem er det?" Spør jeg forsiktig. Redd for at det er Leonard. "Du er i trygge hender," sier en stemme. Jeg klare ikke enda ikke å se hvem det er. Øynene min er tunge og vil bare sove, men kroppen er for redd. Alt er helt tåkete, og det er for mørkt.
"Hvem er det?" Spør jeg igjen. Personen sukker og kommer nærmere. "Bjarne," sier han og setter seg på sengekanten. "Hva gjør du her?" Spør jeg og ser skremt på han. "Hvor mye husker du?" Spør han meg. Jeg ser ned i dynen. "Jeg vet ikke, bare at Leonard skadet meg," sier jeg. En liten tåre triller fra øyekroken min. Han sukker. "Jeg husker også noe med udødelig, hvis ikke jeg har drømt det," sier jeg og ser på han. "Du drømte det ikke, Leonard er udødelig," sier han. "Men hvis jeg ikke drømte det, betyr det at du også er udødelig," sier jeg og ser skremt på han. Jeg flytter meg helt på andre siden av sengen. Det er det lengste jeg kommer fra han. "Ja, jeg er udødelig, men jeg har ikke fortalt deg den verste tingen," sier han. Jeg ser ned i dynen, en tåre renner ned fra øyekroken. Den verste tingen? At han skal drepe meg? Eller pine meg til døden?
"Du er også udødelig nå," hvisker han og lener seg mot meg. Øynene mine blir store. "Jeg? Udødelig?" Hvisker jeg. Han nikker. "Hvordan?" Spør jeg. "Leonard ville jo drepe deg. Han klarte det nesten, men jeg kom akkurat i tide," forklarer han. Jeg nikker. "Jeg kunne latt deg dø, eller gjøre deg om til udødelig. Så jeg lot deg drikke en spesiell drikke," sier han. Jeg sukker.
Han lar meg tenke litt. Jeg begynner å tenke på alt. Alt kommer tilbake til meg som et lynnedslag. Jeg husker Leonard sine historier, jeg husker det ekle smilet hans og de ville øynene som var så desperate til å drepe meg.
"Hvorfor reddet du meg egentlig? Hvorfor lot du meg ikke bare dø?" Spør jeg og ser på han. "Regine, du er uskyldig, jeg kan ikke bare la deg dø uten videre," sier Bjarne og tar hånden på skulderen min. Jeg har på meg en t-skjorte så hånden hans berører ikke huden min. Jeg ser på han. "Men jeg må advare deg," fortsetter han. "Leonard er enda farlig, selv om du er udødelig. Du må være forsiktig uansett hva," sier han. "Hvordan er det å være udødelig?" Spør jeg og tar hodet på skrått. "Jeg skal lære deg hvordan det er. Leonard vil gjøre alt for å få hevn," sier han. Jeg svelger en klump i halsen. "Slapp av, du har den beste læreren som skal lære deg alt!" Sier han for tull. Jeg begynner å le litt.
Hei! Idag har jeg bursdag!😱 Kan ikke tro at tiden går så fort!
Tenkte at jeg skulle ha det litt spesielt!😊Jeg kommer til å legge ut et til nytt kapittel
Tusen takk til dere som leser, vote og kommenterer denne boken!