The good badboy|Fullført

Forlatt varehus?|Del 37

Jeg satt på kontoret mitt og jeg hadde fått et anonymt tips om et varehus hvor det var mye som skjedde rundt. Det var observert biler kjøre dit om nettene, og vakter stå rundt bygget. Det koblet også opp med at det hadde blitt smuglet inn store mengder kokain, og våpen. Det var bekreftet at det var kommet over grensen til USA, og at det var i California, men vi hadde enda ikke funnet noe. Akkurat den saken hadde jeg brukt mye tid på, for mye tid og jeg mistet saken. De la den bak og overlot den til de som var høyere oppe i systemet.

Jeg hadde enda ikke klart å slutte å tenke på saken, og nå når dette anonyme tipset kom måtte jeg sjekke det ut. Jeg skvatt og kom tilbake ut fra tankene mine da døren til kontoret åpnet seg, og Marco kom inn. Jeg smilte til han. «Kom inn,» sa jeg. Han kom inn og lukket døren etter seg, kysset meg kjapt på leppene. «Jeg har fått inn et nytt tips om saken..» sa jeg lavt. Han rynket bryna og så på meg. «Et varehus.. Forlatt varehus. Jeg tenker å sjekke det ut,» sa jeg lavt.

«Alissa.. Saken er ikke din lengre, du vet du ikke får jobbe med den. Du må si ifra om tipset til den andre avdelingen,» sa han. Jeg himlet med øynene og dro en hånd gjennom håret. «Alissa.. Seriøst.» sa han og krysset armene. Jeg sukket og nikket. «Jada,» sa jeg lavt. «Lover du å ikke blande deg inn i det?» spurte han. Jeg nikket. «Ja,» sa jeg og så bort. Han nikket. «Greit.. Det kan være farlig. La de andre ta seg av det, de har kontroll!» sa han og strøk meg på ryggen. Jeg nikket. «Greit,» sa jeg og reiste meg. «Vil du bli med til meg å lage noe middag?» spurte han meg og lekte litt med håret mitt. «Eh.. Nei, sorry. Jeg har en annen avtale.. I morgen?» spurte jeg. Han lagde en liten furteleppe, men nikket. «Greit, i morgen,» sa han og kysset meg igjen.

«Vi snakkes,» sa han og gikk ut av kontoret. Jeg reiste meg og pakket vesken min, sa Hade til noen kollegaer og satte meg ut i bilen min. Jeg var nødt til å sjekke opp i dette her. Jeg så på telefonen og skrev inn adressen på gps'en for å få en veibeskrivelse. Det tok 2 timer å kjøre. Jeg sukket tungt og tenkte litt. Jeg tok en kjapp avgjørelse, kjørte på drive in, kjøpte meg mat og drikke og begynte å kjøre mot varehuset.

Det begynte å mørkne, og jeg kjente jeg begynte å bli trøtt. Jeg hadde jobbet lenge i dag, og stått opp tidlig. «Du har ankommet på din destinasjon» sa gps'en, og jeg kjørte bilen til siden og parkerte den et lite stykke unna varehuset. Jeg tok hånden min oppi vesken og rotet rundt, fant pistolen min og tok den nedi buksen før jeg gikk inn i skogen for å liste meg mot varehuset. Jeg kunne ikke la noen se meg, så da var det bedre å gå blant trærne enn på veien. Jeg kom nærmere, og jeg tok opp telefonen for å ta noen bilder av varehuset. Jeg så et par svarte biler parkert utenfor, og jeg tok bilde av skiltnummerne. Jeg listet meg litt nærmere, og så en mann stå utenfor den ene døren, akkurat som at han sto på vakt.

Jeg tok flere bilder og så meg litt rundt. Hva kunne det være der inne? Kunne det være der de oppbevarte varene før de solgte de videre? Jeg var nødt til å finne ut av dette.

Jeg hørte en kvist knekke bak meg og jeg skvatt, snudde meg brått og så meg rundt men det var ingen her. Hjertet mitt banket fort, og jeg kjente det var skummelt å være her alene i mørket. Jeg tok opp pistolen og holt den oppe, så om det kom noen, men det var ingen i skogen. Jeg listet meg litt nærmere, tok litt flere bilder.

«Hey,» hørte jeg vakten rope og han så i min retning. Jeg sperret øynene opp og begynte å løpe gjennom skogen tilbake til bilen. Jeg slang meg inn i bilen og kjørte i full fart ut på veien og hjemover. Faen. Jeg så hyppig opp i speilet om noen var bak meg, men det var ingen der. Jeg pustet lettet ut og dro en hånd over pannen. Fy faen.. Jeg kjørte hjem og fikk parkert bilen. Jeg kom meg trygt opp i leiligheten, og jeg låste døren etter meg. Jeg sto bare stille som en stokk. «Hva faen er det jeg har sett..» mumlet jeg lavt til meg selv. Hva var inni varehuset??

Jacksons POV

«Finn ut hvor bilen kjørte, og når dere har funnet bilen, kontakt meg med en eneste gang!! I natt flytter vi ALLE varene, absolutt alt i varehuset til det andre varehuset på andre siden av byen. Ikke legg igjen et eneste spor av noe som helst! Er det forstått??» skrek jeg til mennene som sto foran meg. De nikket og kom i gang med arbeidet med en gang. Jeg dro en hånd oppgitt gjennom håret og tenkte. Vi kunne ikke bli oppdaget..

Jeg gikk opp på kontoret mitt i det slitte og forlatte varehuset, begynte å pakke ned tingene jeg hadde der. Det var bare et par ting, men vi kunne ikke la noe ligge igjen. Jeg tok pistolen ned i buksekanten og tok resten av sakene baki bilen min og gikk inn i varehuset igjen for å hjelpe til med å få plassert alle varene trygt i alle bilene. Et par timer senere var alle kommet seg avgårde, og jeg var igjen. Jeg skulle bli igjen her, helt til noen kom. Forhåpentligvis samme person som vi hadde tatt i å spionere på oss si ste. Den personen skulle jeg virkelig ikke nøle i å plassere en kule i hodet på. Dette var min livsstil nå, og jeg var alt for god på den..