Den sterke lukten av roser og lavendel gjorde meg bare kvalm. Jeg hadde luktet blomster helt fra tidlig om morgen til nå. Det var fult av blomster på det lille rommet jeg var i. Noen tjenestepiker bar blomsterbuketter etter blomsterbuketter fra rommet og ut i hagen. Hvorfor valgte de akkurat å ha blomster her? Hva med et annet rom? Selv etter når alle blomstene var båret bort, var jeg i tvil om lukten skulle forsvinne helt med det første. Det var som om lukten hadde festet seg i veggene, den hvite kjolen min og alt som befant seg i rommet. Jeg trodde jeg snart skulle kaste opp. Man kunne høre latter og stemmer utenfor huset i hagen. Selve bryllupet skulle skje i hagen.
”Dere var heldige med været. Pent vær sies at skal bety lykke,” sa tjenestepiken bak meg, mens hun ordnet håret mitt. Hun var liten, rund og hadde halvlangt hår. Plutselig hørte jeg henne begynne å nynne.
Jeg så til venstre der hvor vinduet var. Jeg kunne ikke se en eneste sky.
”Jeg beklager vennen min, men hvis du ikke vil ha håret ditt skjevt på hodet ditt, burde du kanskje holde hodet rett.”
Jeg rettet fort opp ryggen min og så rettfram, mens jeg nikket og så på henne gjennom speilet foran meg. Hun har måttet fortelle meg at jeg måtte ha hodet mitt rett altfor mange ganger i dag.
”Jeg hadde aldri trodd det skulle bli William og deg. Det kom som en stor overraskelse på meg, men jeg er veldig glad på deres vegne. Jeg skulle ønske jeg kunne elske noen på den samme måten og gifte meg,” sa tjenestepiken og smilte et varmt smil mot meg.
Jeg prøvde å smile jeg også, men jeg klarte det ikke. Jeg giftet meg fordi jeg ville leve og ha frihet, ikke pågrunn av kjærlighet. Så vidt jeg vet, visste ingen tjenere eller noen andre unntatt Ray, Rami, Eric og jeg sannheten på hvorfor jeg giftet meg med Ray. Jeg hadde aldri vært i et bryllup før og hadde hørt lite om det. Jeg kunne kjenne magen min vrenge seg. Tenk om jeg gjør noe feil?
”Frøken Diana, hvor vil du jeg skal legge bursdagsgavene?”
En tjener i døråpningen sto med en del pakker i armene. Denne dagen var ikke bare bryllup, men også min bursdag.
”Legg dem på soverommet mitt.”
Tjeneren nikket mot meg rolig før han forvant bort. Plutselig hørte jeg tjenestepiken bak meg begynne å nynne igjen. Jeg kikket bort på speilbildet mitt i speilet. Jeg lukket øynene mine en stund og prøvde å roe meg ned. Jeg pustet rolig inn og ut, og prøvde å overbevise meg selv om at dette kom til å gå bra. Da jeg åpnet øynene mine igjen, så jeg Eric i speilet. Jeg så fort bak meg der Eric sto. Han sto i dress med skinnende svarte sko og håret hans var perfekt.
”Du kom!” smilte jeg.
”Ja, kan ikke gå glipp av min venns bryllup.”
Eric smilte et lite varmt smil mot meg. I det øyeblikket ville jeg bare løpe bort til ham og kysse ham, men så tenkte jeg på at jeg snart skal gifte meg. Ray hadde fortalt oss at vi måtte spille venner til i hvert fall bryllupet var over. Kjærligheten mellom Ray og meg måtte se ekte ut, ellers ville folk mistenke noe.
Jeg så at Eric hadde leppene sammenklemt som en tynn strek og så anstrengt ut. Det så ut som om noe plaget ham.
”Kan du la Eric og jeg være alene i to minutter?” spurte jeg personen rett bak meg.
Tjenestepiken nikket og gikk ut av rommet. Eric lukket døra med en gang hun var ute, og gikk med sakte skritt nærmere meg.
”Jeg har savnet deg.” Stemmen hans var rolig.
”Jeg har savnet deg også, men det er ikke så lenge siden vi så hverandre sist.”
Da han sto rett bak meg, tok han armene rundt meg og klemte meg.
YOU ARE READING
Fordi jeg elsket henne
FantasyDa jeg sto ved alle barna på barnehjemmet, og en mann kalt Herr William ville adoptere meg, ble hele livet mitt forandret. Jeg ble kjent med en mann som hadde mange hemmeligheter. Herr William var snill og var svært gavmild, men det kunne ikke vare...
