”Hva er det skrinet inneholder?” spurte jeg dem.
”Vi vet ikke,” svarte Rami.
”Seriøst?!” utbrøt jeg. Visste de virkelig ikke dette?
”Hva er det som er så verdifullt med det skrinet da, hvis det altså ikke inneholder noe?”
Ray og Rami så på hverandre og trakk på skuldrene.
”Ifølge ryktene, så gjemmer skrinet en hemmelighet,” forklarte Rami meg.
”En hemmelighet om hva?”
Rami trakk på skuldrene og ristet litt på hodet.
”Vet dere hvor skrinet er, da?” spurte jeg dem.
”Nei.”
Jeg ristet på hodet. Jeg var sur. Sur på dem pågrunn av det de ikke visste.
”La meg få dette klart. Dere vet at skrinet ikke inneholder noe. Hvordan vet dere egentlig at skrinet ikke inneholder noe? Har dere åpnet den før? Hvordan kan dere vite at ryktene om at skrinet skjuler en hemmelighet, er sant? Dere har ikke en anelse hvor skrinet er. Hvorfor er dette skrinet så viktig for dere?” spurte jeg dem nesten desperat i stemmen.
”Vi vet egentlig ikke om skrinet ikke inneholder noe. Det er bare et rykte som har gått,” forklarte Rami.
Rami hadde det vanlige kalde blikket han ofte hadde. Kaldt og nesten ikke tegn etter følelser.
”Hvorfor er skrinet viktig for dere, da?”
”Skrinet kan være veldig mektig og verdigfullt.”
Jeg stirret mistenksom på dem begge to. Verdigfullt kunne ikke være grunnen. Hvorfor trengte Ray mer penger og verdigfulle ting? Hadde ikke han nok av alt det?
”Mektig og verdifullt? Jeg går ikke på den,” sa jeg bestemt og krysset armene over brystet.
”Hvorfor ikke?” spurte Ray.
Blikket hans virket slitent. Det virket som om han visste at han egentlig ikke behøvde å spørre det spørsmålet. Han visste svaret godt, men måtte spørre for å spille videre på det han allerede hadde begynt på. Det og ikke si ting han egentlig vet godt om. Om min mor for eksempel. Brevene. At han elsket min mor en gang i tiden.
Det har vært så mye han ikke har sagt til meg. Ting han har holdt skjult. At han er en del av Gudinneutslettere. Nøkkelen som åpnet et skrin som skjuler en hemmelighet. Det er så mye han ikke har fortalt meg. Hvordan kan jeg stole på han? Han er en morder. Jeg kan aldri stole på en morder. Han drepte Caroline. Ray er en gudinneslakter. Hvorfor har han holdt så mye skjult for meg?
Jeg så på Ray inn i øynene, og han i mine. Jeg gjorde meg klar for å svare på spørsmålet hans.
”Hvem vet hvorfor dette skrinet er verdifullt for deg, Ray? Kanskje skrinet kan hjelpe deg å ta ditt neste offer, hvem vet? Kanskje dette skrinet hjelper deg å drepe alle gudinnene på en gang? Kanskje styrker Gudinneutsletterne? Kanskje alle en gang får vite det, men da er det alle unntatt meg. Jeg er alltid den siste som får vite noe her,” sa jeg med en bestemt stemme.
Ray strammet kjeven og satte blikket ned et øyeblikk. Han så skuffet ut. Om han var skuffet over meg eller han selv, klarte jeg ikke å få greie på.
”Det jeg prøver å si, er at jeg ikke klarer å stole fult på deg,” sa jeg. Ray møtte blikket mitt. Jeg tok en liten stund pause før jeg fortsatte.
”Du er en helt annen person nå enn det du var helt fra starten av. Du har løyet til meg, og har ikke sagt en dritt til meg om ting du vet jeg burde få vite om. Det at du vil ha skrinet fordi det er verdigfullt og mektig, går jeg ikke på.”
Jeg betraktet blikket hans nøye, da jeg var ferdig med å snakke. Da han la merke til at jeg så på blikket hans, satte han fort øynene ned.
”Jeg forstår at du ikke stoler på meg. Jeg er lei meg for at jeg har løyet til deg, men på noen løyner hadde jeg en god grunn til å lyve. Jeg er veldig lei meg for at jeg måtte lyve til deg,” sa Ray med en ganske hes og nesten tryglende stemme.
Jeg hevet et øyebryn. Jeg klarte ikke å fatte ordene hans. Hva mente han med ’men på noen løyner hadde jeg en god grunn til å lyve’?
”Hvordan kan vi få tilbake nøkkelen fra Samantha, uten at Simon ser det?” spurte Rami Ray. Det virket som om Rami gjerne ville skifte tema med en gang.
Ray tenkte seg om litt.
”Vel, jeg får vel forsette å få folk til å tro at jeg skal gifte meg med henne, fordi da er det lettere å komme seg nærmer henne uten at det blir for merkelig. Jeg tror jeg vet nøyaktig hvor hun kommer til å gjemme nøkkelen. Jeg tror hun gjemmer den i kjolen”
Jeg sukket lettet inni meg. Så Ray skulle altså ikke gifte seg med Samantha likevel?
”Hvorfor fortalte du meg ikke at du var en Gudinneutsletter?” glapp det ut av meg plutselig.
Ray stirret på meg en stund. Det virket som om han ikke hadde nok luft i lungene til å si noe, eller hadde glemt hvordan man snakket. Plutselig ristet han på hodet.
”Det er en lang historie. Jeg kan fortelle deg det en annen dag.”
”Diana, hvordan var det du fikk tak i de to nøklene til Ray den gangen?” spurte Rami meg.
”Det var på en fest. Jeg klarte å få tak i jakken til Ray, og der fant jeg nøklene. Hvordan det?” Jeg stirret nervøst på Rami. Hva ville han ut av det?
”Det er en bra plan,” sa Rami og smilte et lite smil.
Jeg stirret på han spørrende, og det samme gjorde Ray.
”Ser dere det ikke? Vi må få til en fest.”
”Okey? Men hva gjør vi med festen?” spurte Ray og hevet et øyebryn.
”Vi ber mange gjester og noen fra Utsletter-klanen. Samantha kan ikke stikke fra oss.”
”Utsletter-klanen?” spurte jeg.
”Gudinneutslettere.”
”Nei, vi kan ikke ha den festen,” sa Ray og så surt på Rami.
”Hvorfor ikke?”
Ray pekte advarende med hodet mot meg. Jeg stirret surt på han. Det tegnet forsto jeg. Han ville kanskje ikke at jeg skulle være med på festen. Hva var det som var så galt at jeg ble med?
”Jeg vil være med på festen.”
”Nei, Diana.”
”Hvorfor ikke,” nesten sutret jeg. Det var ikke meningen å sutre.
”Du husker hva jeg sa til deg før du fikk vite hva nøkkelen åpner? Jeg sa at du måtte gjøre det jeg sier til deg til vi får tak i nøkkelen.”
”Men jeg kan hjelpe deg å få nøkkelen tilbake.”
”Nei, Diana,” sa Ray strengt til meg.
”Hvorfor ikke?”
”Fordi jeg sier det!” ropte han.
Ropet hans fikk det til å bli helt stille. Bare ekkoet lagde lyd.
”Du må da ha en grunn på hvorfor,” sa jeg rolig til han etter en stund. Ray sukket.
”Du blir på rommet ditt til festen er over.”
Jeg svarte ikke. Jeg var ikke i det hele tatt enig med ham. Spørsmål kom plutselig i meg. Jeg fikk trangen til å måtte stille dem.
”Hvorfor må Gudinneutslettere komme på festen for at vi skal få nøkkelen tilbake? Hva har det noe med Samantha å gjøre?” spurte jeg dem begge.
Ray og Rami så på hverandre. Nesten som om de ikke visste hva de skulle svare meg.
==============================
Jeg håper ikke dette kapittelet ble for rart. Jeg vil gjerne takke dere alle sammen for stemmene deres og kommentarene. Dere betyr veldig mye for meg!
Jeg sliter litt med ideer til neste kapittel. Noen som har noe forslag?
==============================
YOU ARE READING
Fordi jeg elsket henne
FantasyDa jeg sto ved alle barna på barnehjemmet, og en mann kalt Herr William ville adoptere meg, ble hele livet mitt forandret. Jeg ble kjent med en mann som hadde mange hemmeligheter. Herr William var snill og var svært gavmild, men det kunne ikke vare...
