Jeg snøftet falskt.
”Tror dere jeg er så dum? Ha nøkkelen på meg?” Jeg ristet på hodet, og lo en liten latter.
Rami skulte på meg mistenksomt. ”Kan du bevise at du ikke har den på deg?"
Jeg så opp på Rami. Hva er det han vet?
Jeg så ned på klærne mine, mens jeg så et lite glimt av nøkkelen rundt halsen min som var gjemt under kjolen min. Jeg så opp på dem. Hvis jeg ikke svarte nå, ville de mistenke meg mer.
”Jeg har ikke lommer på verken denne kjolen eller jakken,” sa jeg. Det jeg hadde sagt var sant. Jeg hadde ingen lommer.
”Kan du bevise at du ikke har noen lommer?” spurte Ray meg.
Jeg reiste meg opp fra stolen, tok av meg jakka og kastet den mot Ray. Ray sjekket den med en gang. Han kastet den mot meg, da han etter en liten stund ikke hadde funnet en eneste lomme. Jeg satte jakken på stolen min. Jeg hadde ingen planer å ta den på meg igjen. Det var først nå jeg fant ut hvor varmt det virkelig var her inne. Har det vært så varmt her inne helt fra starten av? Jeg satte meg ned på stolen min og så ned i den varme peisen. Jeg kunne kjenne noen dråper renne ned fra pannen min. Hvorfor ble det plutselig så varmt her?
”Du ser varm ut,” sa den franske stemmen. Jeg så opp på Rami. Blikket hans var en smule ertende.
”Jeg kunne ha sagt det samme om deg,” sa jeg og så på det svettende og varme ansiktet til Rami. Jeg satte blikket mot Ray. Jeg myste på han. Noe var galt. Hvorfor var ikke han like varm? Hvorfor svettet ikke han også? Hva er det som skjer? Jeg så på hele Ray etter tegn til forståelse. Plutselig fikk jeg øye på hånden hans som var nære peisen. Hånden var litt rettet mot flammene.
”Du påvirker flammene?” spurte jeg. Han så på meg og nikket alvorlig. Ray satte blikket ned i peisen og formet flammene med hånda. Han formet flammene enda større. Jeg kunne kjenne det ble enda varmere nå. Ray så opp på meg.
”Jeg har veldig lyst til å se om det er noen lommer i den kjolen du har på deg,” sa Ray og smilte et lite lurt smil. Jeg snøftet.
”Mener du at jeg skal ta av meg denne kjolen?!” sa jeg nesten rasende.
Begge to smilte mot meg.
”Jeg tar ikke av meg denne kjolen!” sa jeg bestemt. ”Dere kan sjekke på utsiden av kjolen, mens jeg har den på meg.”
”Ja vel,” sa Ray bare, nesten skuffet. Han reiste seg opp fra stolen sin, og trakk fram hånden mot meg. Jeg tok hånden hans, og han dro meg opp fra stolen. Han begynte å sjekke kjolen i ermet.
”Jeg tror ikke det finnes noen lommer i ermet i kjolen,” sa jeg muntert.
”Kanskje akkurat en skyldig skulle ha sagt?”
Jeg ble en liten stund stum. Hørtes det virkelig så mistenksomt ut?
Etter at han hadde sjekket ermet, begynte han på det andre ermet. Jeg bare sto der og stirret på han, bare ventet på at han skulle bli ferdig. Hvor mye ville han sjekke? Ville han kom til å sjekke kjedet mitt?
Plutselig slo døra opp, og Samantha sto ved døråpningen. Kald luft blåste seg inn i spisestuen. Jeg var lettet. Det var deilig å bli avkjølt.
”Hva er det dere gjør her? Og hvorfor er det så varmt her?” spurte Samantha og vekslet blikket på oss alle tre.
”Vi vil bare varme oss,” løy Ray og smilte kjærlig til Samantha. Samantha smilte tilbake. Plutselig kikket hun bort på meg.
”Lille søte Frøken Diana, kan ikke du vær så snill å unnskylde oss et lite øyeblikk. Vi voksne må bare snakke litt alene.” Hun sa det med en falsk stemme og et falskt smil.
YOU ARE READING
Fordi jeg elsket henne
FantasyDa jeg sto ved alle barna på barnehjemmet, og en mann kalt Herr William ville adoptere meg, ble hele livet mitt forandret. Jeg ble kjent med en mann som hadde mange hemmeligheter. Herr William var snill og var svært gavmild, men det kunne ikke vare...
