Jeg åpnet sakte opp øynene. Først forsto jeg ikke hva som hadde skjedd i går kveld, men da jeg så Sam liggende ved siden av meg naken, ble alt helt klart for meg. Jeg så sjokkert bort på Sam. Han var halvvåken. Jeg kunne se han vir seg litt. Vi lå i en seng i et lite rom. Dagslyset skinte inn i det lille vinduet i rommet. Jeg tenkte at dette måtte være Sams rom. Sam lå på magen. Jeg kunne nesten se alt på den nakne kroppen hans. Vi lå ganske tett inntil hverandre, og han hadde den venstre armen sin over meg. Armen hans føltes tung over skulderen min. Jeg reiste meg fort opp fra sengen, og begynte å lete etter klærne mine. Da jeg hadde tatt på meg noen av klærne, våknet Sam. Han myste mot meg i noen sekunder, før han sperret opp øynene og fikk tak i et teppe som han tok over seg.
"Nei, nei, nei, ikke si at det skjedde?" sa han hest og hadde hendene sine foran ansiktet. Han virket skamfull eller skuffet.
Jeg så ned på gifteringen på hånden min og kom på at Sam hadde sett den i går kveld.
"Hva er det du har tenkt til å gjøre med meg? Ligge med meg også å drepe meg etterpå?"
Han tok hendene bort fra ansiktet sitt og så på meg med et stygt blikk.
"Tror du jeg gjorde dette med vilje? Dette er våre forfedres verk. De ville dette."
Jeg stirret uforståelig på han.
"Hva mener du?" spurte jeg.
Sam reiste seg opp fra sengen med et teppe rundt livet. Han snudde hodet sitt mot meg med et sukk.
"Har du aldri hørt om at gudinner og guder hjelper hverandre ved hjelp av deres forfedre?"
Jeg hadde hodet på skakke mens jeg ristet på hodet. Hvordan kan jeg vite noe om det? Sam stirret ned i bakken en stund.
"Nå en gudinne blir forlesket eller gifter seg med en gudinneutletter, vil våre forfedre som en gang i tiden har vært her i den fysiske verden som gudinner eller guder, gjøre alt mulig for at gudinnen blir forelsket eller gifter seg med en gud."
Jeg stirret mysende på han.
"Jeg forstår ikke. Er det forfedrene våre som gjør dette med oss?"
Sam nikket.
"Hvordan får jeg dem til å stoppe?"
Sam snøftet mens han sperret opp øynene.
"Du kan ikke stoppe dem," sa han med en håpløs latter.
Jeg åpnet opp munnen en liten stund før jeg lukket den igjen. Jeg stirret bekymret ut i lufta. Det kunne ikke være sant, tenkte jeg. Jeg stolte på han, så det han sa måtte være sant.
"Men jeg har ikke lyst til å være sammen med deg," mumlet jeg ut i luften.
YOU ARE READING
Fordi jeg elsket henne
FantasyDa jeg sto ved alle barna på barnehjemmet, og en mann kalt Herr William ville adoptere meg, ble hele livet mitt forandret. Jeg ble kjent med en mann som hadde mange hemmeligheter. Herr William var snill og var svært gavmild, men det kunne ikke vare...
