Evy har blitt voktet over hele livet. Hun vet ikke av hva, eller hvorfor. Hun vet bare at hun alltid blir beskyttet.
Alltid.
I hvert fall var det det hun gikk ut fra. Men hvor mye er en skygge verdt hvis den ikke gjør noe for å holde deg trygg? Hva...
Oops! This image does not follow our content guidelines. To continue publishing, please remove it or upload a different image.
Evy
Raphael holdt pusten.
Fingrene hans knuget seg hardere om håret hennes, den andre hånden flatt mot korsryggen. Hun fikk ikke til å lene seg noe nærmere, måtte bare vente på at han bestemte seg. Hva som holdt ham igjen, visste hun ikke. Det hadde ikke noe å si, for hun kunne ikke gjøre annet enn å vente på at han tok avgjørelsen.
Nesen hans streifet hennes.
Pusten hennes var skjelven, higende. Kroppen hennes kriblet, klødde til hun ble gal. I bunnen av magen var det en varme som bygget seg oppover til hun ikke klarte å tenke. Hun vridde på seg litt igjen, merket hvor godt det føltes å bevege hoftene mot ham.
Raphael gravde neglene sine inn i ryggraden hennes. Han besto av spente muskler og nerver, slet med å holde fatningen. Evy lot hendene legge seg om hodebunnen hans igjen, lekte med håret hans. Holdt fast i det.
«Leken tar fortere slutt hvis vi begge gir etter,» hvisket han, men han hørtes ikke spesielt sikker ut på at han likte ideen.
Leppene hennes var så nærme ved å berøre hans, at alt hun trengte å gjøre var å flytte en smule på seg. Men hun ble sittende så det ikke skjedde. Hun ville at Raphael var den som skulle gi etter.
«Og hvordan får vi leken til å fortsette?» spurte hun og bevegde smått på seg igjen.
Raphael holdt tilbake et stønn. «Først og fremst må du stoppe med det der. Du driver meg til vanvidd.»
«Er ikke det poenget?»
«Hvis du er forberedt på å stoppe innen de neste ti sekundene, så.»
Evy stoppet bevegelsen og så på ham. Hun kunne kjenne ereksjonen hans presse mot underlivet, visste hvor nære de begge var ved å brekke fullstendig. Men de kunne ikke begge få det de ville.
Ikke så lenge lenkene eksisterte.
Hun hadde håpet på å kysse ham, å endelig vite hvordan munnen hans smakte og finne nøyaktig ut hvor mye erfaring han hadde. Men hun kunne ikke nekte for at tanken om å stoppe var grusom.
«Hva vil du at jeg skal gjøre?» spurte hun mot munnen hans.
Han flyttet på hånden sin fra ryggen hennes og ned til låret. «Er vinduet ditt igjen?»
«Ja?»
Hånden hans flyttet seg til smekken på buksa hennes. «Og hvor mye vil du ha meg?»
«Unnskyld?»
«Hvor mye vil du ha meg?» gjentok han og stakk hånden innunder buksekanten hennes.
Evy flyttet den ene hånden sin ned til skrittet hans. «Hvor mye vil du ha meg?» spurte hun like arrogant tilbake.
