Evy har blitt voktet over hele livet. Hun vet ikke av hva, eller hvorfor. Hun vet bare at hun alltid blir beskyttet.
Alltid.
I hvert fall var det det hun gikk ut fra. Men hvor mye er en skygge verdt hvis den ikke gjør noe for å holde deg trygg? Hva...
Oops! This image does not follow our content guidelines. To continue publishing, please remove it or upload a different image.
Evy
Nomi hadde krøllet seg sammen til en ball ved det ene kantinebordet da Evy kom inn.
«Vil du snakke om det?» spurte hun og dumpet ned i setet ovenfor.
Nomi glodde olmt på henne. «Vil du snakke om det som skjedde i natt?»
«Godt poeng.»
Nomi stønnet dramatisk og gravla ansiktet i hendene sine. Atlas prøvde å trøste henne ved å dytte snuten sin mot halsen hennes. «Jeg fikk panikk,» sa hun mørkt og dro huden nedover med hendene. Et sekund lignet hun på Skrik.
«Sannelig.»
«Og jeg tror han likte det. Den jævelen. Jeg skal vise ham neste gang vi møtes nøyaktig hva jeg tenkte om det kysset.» Hun lot som hun brakk seg, noe som fikk Atlas til å hoppe opp for å slikke henne på kinnet. «Du er en forræder, Atlas. Dette er andre gangen.» Hun stirret strengt på bikkja si, men det virket ikke som han forsto alvoret.
Evy humret. «Kanskje han ser noe magisk ved ham som du ikke ser.»
«Han manipulerer sikkert bikkja mi til å tro noe som ikke er sant. Han er Michael, tross alt.»
«Fikk du inntrykket av at han skjønte at vi har funnet det ut?»
«Nei, han bablet om noe angående søsteren din.» Nomi skar en grimase. «Kan du tro at han kysset meg tilbake? Han gjorde det til og med vanskelig å stoppe det. Sikkert hevn for alle gangene jeg har kalt ham hagegnom.»
Ja, for det er sånn hevn fungerer ...
Evy knep leppene sammen og skakket på hodet, så på kinnene til Nomi som var blitt røde. Hun hadde en anelse om at Nomi holdt noe tilbake, men hadde ikke tenkt til å presse det ut.
«Men over til noe annet,» sa Nomi og prøvde smått å samle seg sammen igjen. «Angående det i natt –»
«Jeg skal fortelle om det,» lovet Evy. «Jeg bare ... jeg trenger tid til å sortere alt sammen.»
Nomi så bekymret ut, men akkurat på samme måte som Evy hadde valgt å ikke presse Nomi videre, gjorde ikke Nomi det heller med henne. Det var sånn dynamikken mellom dem fungerte, hvordan de stolte på hverandre. For Nomi visste at Evy kom til å fortelle om det til slutt, at hun ikke var klar ennå. På samme måte som at Evy skjønte at Nomi hadde kompliserte følelser for en viss ... hagenisse.
«Sa Aica noe mer?»
Evy ristet på hodet. «Bare at hun skal forklare alt når hun kommer hjem.»
«Hva tror du hun mente?» spurte Nomi og tappet pekefingeren mot kinnet. «I forhold til det med å unnslippe?»
«Jeg aner ikke,» innrømmet Evy slitent og kjente allerede at hun ikke orket å tenke på det heller. Forhåpentligvis kom det ikke til å bli vanskelig å få informasjonen ut av Aica.
