Han var i ferd med å gå ut på balkongen for å fly av gårde, da noen med ett sto bak ham.
«Hun sover så fredelig,» sa Uriel og løftet på arket han hadde lagt igjen på stuebordet. «Vakreste Evangeline, jeg skal bare ut og kjøpe noe frokost. Snart tilbake. Din for alltid, Raphael.»
Den neste lyden han hørte, var Uriel som lot som hun brakk seg, etterfulgt av et ark som ble revet i to.
«Jeg tror nok neste gang du ser henne blir om litt mer enn en 'liten stund'.»
Raphael stivnet til og spente musklene i overkroppen. «Hva er det nå?»
«Har du allerede glemt avtalen vår? Vi gir deg muligheten til å holde på med menneskejenta, og i gjengjeld hjelper du oss med å lokalisere Zadkiel. Michael er i et grusomt humør nå for dagen, så det er best vi får opp farten.»
«Sist gang jeg kom for å snakke, holdt broren din på å drepe meg,» påpekte han irritert og snudde seg. De kyniske øynene hennes boret seg inn i hans.
«Kom for å snakke,» fnyste Uriel og slapp det opprevede arket ned på gulvet. «Samtalene nedi Helvete må ha vært svært voldelige hvis du anser det du kom dit for som 'å snakke'.»
Raphael la armene i kors. «Så hva er det du vil at jeg skal gjøre?»
«Jeg vil at du skal dra tilbake dit du hører hjemme.» Uriel pustet oppgitt ut og lente hånden mot stuebordet. «Men Michael mener det fortsatt er verdi i deg, og at du er den beste til å snakke med søsteren.»
«Angelica?» spurte Raphael overrasket. «Hvorfor vil Michael blande inn henne?»
«Fordi hun var innviklet i noen greier for flere år tilbake.»
«Men hun er i Nederland,» sa han så og begynte å ane at noe ikke virket riktig.
Uriel flirte. «Sannelig.»
Raphael tappet utålmodig et par av fingrene sine mot overarmen. «Så forklar hvordan dere tenkte at jeg skulle komme meg dit. Har Michael glemt lenkene?»
«Langt ifra.» Han likte virkelig ikke hvor denne samtalen var på vei. «Imens du ... koste deg med Evangeline her i går kveld, dro Michael til Amsterdam for å finne henne. Viser seg at hun ble kastet ut av ballettskolen for ett år siden og har levd med å jobbe som stripper siden.»
Raphael ble blek. «Dere kidnappet henne.»
«Du skulle sett ansiktet til Michael i dag tidlig da han brakte henne hit. Hun traff ham rett i kjeven med en av hælene sine. Sterk jente.» Uriel så over skulderen sin, i retning av soverommet til Evangeline.
«Hvor er hun nå?»
Uriel tenkte seg litt om. «I leiligheten til Michael, så langt jeg vet.»
Raphael prøvde å skjule uroen, sinnet som sakte krøp gjennom blodårene. Han fikk mørke tanker av å la det styre, trangen til å se blod. Michael hadde tydd til tvang, til kidnapping av en uskyldig jente for å finne Zadkiel. Zadkiel, som Raphael var overbevist om ikke ville bli funnet. Zadkiel, som på mystisk vis hadde forsvunnet uten et eneste ord for fire år siden. Zadkiel, som alltid hadde trodd Raphael var uskyldig.
Raphael skjønte ikke hvorfor Michael ville ha Zadkiel tilbake, hva godt det ville gjøre.
Men han kunne ikke tenke på det nå.
«Hun nekter å si noe?»
«Å, hun sier masse. Bare ingenting relevant. Hun kalte meg et fittetryne i dag morges.»
Velfortjent.
Uriel smalnet blikket da hun hørte tanken hans. Raphael hadde sluttet å bry seg.
YOU ARE READING
Engler Faller
RomanceEvy har blitt voktet over hele livet. Hun vet ikke av hva, eller hvorfor. Hun vet bare at hun alltid blir beskyttet. Alltid. I hvert fall var det det hun gikk ut fra. Men hvor mye er en skygge verdt hvis den ikke gjør noe for å holde deg trygg? Hva...
28. Drømmer om deg
Start from the beginning
