Bilde; Fant ikke et bilde der gutten lære jenta basket, men heller golf. Menmen så lenge det forstås hvor jeg vil hen ;)
-------------------------------------------------------------------------------------------------
Det var neste morgen. Ettermiddag. Audrey hadde dratt. Vi hadde nettopp tatt farvel med henne. Jeg hadde ikke sett tvillingene siden i går. Jeg hadde ikke gått ned siden det som skjedde i går. Det var så flaut. Ut av impuls kunne jeg gjøre hva som helst.
Det var bare Connor og jeg som tok farvel med Audrey, Chris var ikke å se noen steder. Lurte på hva han drev med? Eller om han i det hele tatt var hjemme? Sikkert ikke, siden da vill han ha kommet ned for å ta en liten farvel med moren sin.
Connor og jeg ruslet til bakgården der deres basketballbane var tilstede. Vi tenkte å spille litt basket for vi hadde ellers ikke noe annet å gjøre.
«Du lurer sikkert på Chris er?»
'Ja' var svaret mitt.
«Han er hos Ellena. I dag skjer det.» Connor plukket opp ballen og kastet den til meg. Jeg tok den godt i mot og sprettet med ballen. Så ga jeg han ett spørrende blikk.
«Han blir å slå opp med henne i dag. Som betyr at jeg kommer til å vinne veddemålet vår.». Connor gliste og tok imot ballen jeg sendte.
Nei, det kunne ikke være sant. Jeg trodde han tullet. Han jåsset jo sinnsykt mye. Så han løy ikke? Wow. Jeg var sjokkert. Chris skulle virkelig slå opp med selveste Ellena Thompson som var den mest populære jenta på skolen? Jeg trodde han brydde seg om imagen hans, jeg.
Jeg lo ondskapsfullt inni meg.
Vent, det betydde at jeg skyldte Connor en tjeneste. Tjenesten kunne ikke være så ille, kunne det vel? Jøss, det var tross alt Connor vi snakket om.
Nevermind.
«Vet du hva det var som fikk han til å gjøre det? Det må ligge noe bak det.»
«Nei, det får nå vi lure på.» Connor smilte lurt til meg. Jeg ga han et rart blikk. Han skulle alltid være så mysteriøs. Han så på meg som lekekompisen hans, en han kunne tulle konstant med. Jaja, det var like greit.
«Du må være kjempe glad eller hva? Drømmegutten er tross alt singel nå regner jeg med.»
«Vet vel ikke jeg.» sa jeg, men kjente et smil presse seg fram.
«Men jeg lurer på hvordan Ellena vil reagere? Lurer ikke du på det?» lurte jeg på og tenkte meg om.
«Jeg regner med at hun kommer til å være jævlig dramatisk og prøve å trygle Chris om å ta henne tilbake. For de er eller var jo skolens heiteste par. Alt hun egentlig bryr seg er om imagen hennes. Hun kommer nok til å frike ut ja. Hun kommer ikke til å ta det pent, det vet jeg bare. Stakkars Chris.» Connor ristet på hodet og driblet forbi meg med ballen før han skåret et mål.
Haha, jeg ville likt å se Ellena frike ut.
Synd vi gikk glipp av det as.
«Jeg skal bare inn og drikke litt vann. Kommer right back!» sa jeg og sprang inn i huset. Det var varmt ute så man nesten ble dehydrert.
Jeg drakk ca. en liter vann før jeg gikk og tømte blæra. Deretter sprang jeg ut til bakgården igjen. Jeg hadde på meg en svart treningshorts og en hvit crop top. I tillegg til å ha håret oppe i en hestehale. Det var det eneste jeg kunne gjøre med håret mitt. Kunne ikke andre hårstiler. Jeg var så misunnelig på de som kunne flette og ordne håret. Som Gwen, hun var flink på sånne greier. Jeg hadde prøvd å lære med gjennom youtube men det gikk rett og slett ikke altså.
Da jeg nærmet meg bakgården. Hørte jeg bråk, flere stemmer, det var flere enn Connor der. Var Chris allerede kommet tilbake?
Nei, jeg hørte sikkert bare feil. Jeg har jo bare vært borte i sånn fem minutter - maksimum.
Jeg sprang raskt til banen og tenkte ikke mer på det. Synet foran meg fikk meg til å sperre opp øynene. Jeg stoppet opp. For foran meg sto begge tvillingene uten skjorte, altså bar overkropp og spilte basket med hverandre. De var bare i shorts.
Okei, det var varmt men fortsatt...
Planla de det for å få meg til å bli forbløffet eller noe? Hva pønsket de på? Chris var altså tilbake. Han så ikke ut som han var trist eller noe for å ha nettopp slått opp med kjæresten som han hadde vært sammen med i flere år.
Rart.
Men nå som jeg tenkte meg om. De var egentlig ikke ordentlig sammen. De hadde et åpent forhold. De kunne godt ikke ha vært sammen i det hele tatt egentlig.
«Skal du bare stå der og stirre eller...?»
Den mørke stemmen til Chris fikk meg til å bli bevisst igjen. Jeg blunket med øyene og fikk frem uforståelige rare lyder,
«Øhh, ehh, jåjo»
Var dette mulig?
Connor begynte å le høyt, jeg gadd ikke å se på han engang. Jeg gløttet opp på Chris som gliste så vidt, et tåpelig glis.
Jeg begynte å gå sakte mot dem. De stoppet opp og begge hadde blikket på meg. Chris hadde ballen i hendene.
«Når-når kom du tilbake?» spørsmålet var selvsagt ment mot Chris. Jeg prøvde å skifte tema og prøvde så hardt å ikke se på den harde magen og muskuløse magen hans. Han var godt trent, kunne man se. Begge var det da, men Chris var den jeg-
Slutt, Danielle.
«Nå nettopp.»
«Går det bra med deg Danielle? Hvis det at vi er uten skjorte, er ubehagelig for deg, kan vi godt ta på dem igjen altså.»
Jeg stirret forskrekket mot Connor og fikk se en Connor som geipet til meg og viste meg forskjellig grimaser.
Den drittungen.
"Hva venter vi på? Kom an, la oss spille!" sa jeg mens jeg sprang mot Chris og tok ballen fra han. Jeg prøvde deretter å skåre et mål, men mislyktes som vanlig. Jeg var rett og slett for kort altså. Eller så var jeg generelt bare en dårlig basketspiller. Ja, det siste var sikkert det som var rett. Det fantes ingen andre grunner.
"Du er så dårlig, jeg klarer ikke å se på deg spille engang." utbrøt Connor og sukket.
Nå var det min tur å geipe til han.
"Nå som Chris er her, skal du bare ditche meg? Du sa ikke ett ord om den dårlige spillingen min da vi nettopp spilte i lag. Hva har du å si, huh?" Jeg krysset med armene og skulte på Connor.
Jeg hørte Chris humret bak meg.
"Du er bare ikke født til å spille basket, kjære deg. Ooogggg det er derfor jeg skal la deg og Chris spille nå. Han skulle jo tross alt lære deg å spille, ikke sant?"
Ah, nå skjønte jeg hva han pønsket på. Jasså, han hadde altså begynt med den matchmaking-planen hans. Han kom til å feile sykt.
"Mens jeg skal slappe av på gresset der." fortsatte han og pekte på et gressområde ved banen med flere stoler. Det var der de brukte å sole seg. Han var en smart fyr altså.
"Connor, du kan ikke la meg bli igjen med henne. Hvordan skal jeg overleve dette?" sa Chris dramatisk mens han smilte.
"Ha-ha, så artig dere skulle være." sa jeg sarkastisk og himlet med øynene.
"Good luck, Chuck!" Connor sprintet like fort som vinden og etterlot oss to igjen.
Det ble en klein stillhet.
Heldigvis var Chris den som brøt stillheten denne gangen,
"Vel, er du klar?"
Jeg nikket og klappet med hendene mens jeg så på han, men fort gled øynene ned til der magen hans var. Jeg kremtet og kjenne jeg ble varmere i kinnet. Så hørte jeg skritter gikk mot et eller annet. Chris gikk der t-skjorten hans var og tok det på før kom tilbake med et flir på munnen.
Var dette mulig? Ferska han meg nettopp enda en gang i å stirre på magen hans?
Så flaut.
***
Etter en stund med basketball, en stund som føltes ut som evigheter, ble jeg sliten. Det var ikke bare varmt, men Chris var jo himla streng når det kom til å være en trener. Han torturerte meg. Helt seriøst. Jeg orket ikke kjeftinga hans og jeg hatet basketball nå. På den positive siden, hadde jeg fått litt trening for i dag.
Hehe.
"Du skal holde en sånn her, ikke sånn." sa Chris og viste meg hva jeg skulle gjøre og ikke skulle gjøre. Jeg sukket høyt og satt meg på huk med armene rundt ballen.
"Kan vi ikke ta en pause? Jeg er sliiiteeeen." sutret jeg som en unge.
Chris sukket, men det så mer ut som om han prøvde å holde igjen en latter. Han passet ikke til å være en trener eller lærer altså. Heller ikke en jobb som hadde med unger å gjøre. Han var søren meg utålmodig og ville gjøre ting kjapt. Det eneste han hadde var utseendet og den magen.
Danielle, slutt. Du siklet snart.
"Reis deg opp." kommanderte han. Jeg himlet med øynene, men reiste meg sakte opp.
"Hvis du klarer å skåre nå, kan vi ta en pause." sa han med en tone som hørtes utfordrende ut.
"Jammen, det er urettferdig. Det blir jeg ikke å klare! Jeg klarte så vidt å skåre etter alt du har lært meg." Jeg kunne ikke la være i å sutre, jeg var tørst og trøtt.
En ting var sikkert; jeg skulle aldri la Chris trene meg i basketball eller noen sport igjen.
"Slapp av, jeg skal hjelpe deg. Kom hit og stå ved den hvite linja." Han vinket meg dit han sto. Jeg gjorde selvsagt som han sa. Med en gang jeg skåret, skulle jeg løpe for livet vekk fra denne banen. Da jeg sto ved linja og hadde ansiktet vendt mot målet som var så høyt oppe, løftet jeg ballen opp og skulle til å skåre- to hender holdt rundt mine hender og jeg kjente en kropp som var tett inntil meg bakfra. Pulsen økte fort og jeg kunne kjenne kriblingen i magen. Chris hadde på en måte holdt rundt meg, tok tak i hendene mine som holdt ballen.
"Du må holde det sånn." sa han nesten i øret mitt og rettet på hvordan jeg holdt ballen. Hodet hans var på skulderen min, ikke direkte på men jeg følte det.
Hva i all verden gjorde han og hvorfor? Visste han hva han gjorde med meg?
Kontroller deg, Danielle.
"På en to tre, så kaster du ballen i sånn posisjon, okei?" Jeg kunne føle pusten hans i øret idet han sa det.
Jeg nikket sakte og svelget unna spyttet. Siden han holdt hendene mine med hver sine hender, holdt han teknisk sett ballen han og.
"En...to og tre!" Jeg gikk på tå og kunne kjenne han gjøre bevegelsene og deretter kastet ballen mot målet. Jeg fulgte spent på ballen.
Og jeg skåret.
Teknisk sett gjorde han hele jobben. Jeg gjorde ingenting for jeg kunne ikke det siden han holdt rundt meg på en måte.
Takk uansett, Chris.
"Jeg skåret!" Jeg hylte av glede og hoppet opp og ned. Chris klappet med hendene og smilte. Jeg var så glad at på impuls jeg nærmest sprang rett inn i Chris og klemte han. Jeg holdt hardt rundt han på tåspiss. Han var jo mye høyere enn meg.
Vent, hva skjedde nå? Hva hadde jeg gjort?
Jeg lurte på hvordan han rea- jeg kjente to sterke armer holde rundt meg også. Jeg sperret øynene og kunne ikke la være å glise. Jeg håpet bare at han ikke hørte hjertet mitt hamre fort og hardt.
Det føltes ut som om det hadde gått en lang stund, men han hadde fortsatt armene sine rundt meg. Jeg ventet bare at han skulle ta dem vekk og trekke seg fra meg. Men overraskende gjorde han det ikke. Så til slutt gjorde jeg det i tilfelle han skulle mistenke noe. Etter at jeg hadde trukket meg fra han sakte, sa jeg,
"Takk, eh - bro..." og slo han svakt i armen med knyttneven min. Hvorfor var jeg så klein? Jeg hadde sett gutter gjøre det mot hverandre. Et vennskapelig slag var det. Da han ikke svart noe, turte jeg endelig å se opp på han. Han hadde blikket hvilt på meg, øynene var boret inn i mine med engang jeg så opp. I tillegg bet han på leppa si og så ut til å tenke hardt.
Fy søren, hvorfor gjorde han dette? Han visste vel at selve blikket hans og bitinga på leppa kunne få enhver jente til å besvime?
Han ristet på hodet og så ut som meg som prøvde å glemme mine sprøe tanker. Tenkte han på noe sprøtt nå? Mellom han og meg?
Danielle, stopp før du flauer deg selv ut.
Så smilte han og rusket i håret mitt som om ingenting kleint hadde skjedd.
"La oss ta en liten pause." sa han og ruslet sakte bort til der Connor var.
Hell to the no. Jeg ville aldri la han trene meg igjen. Men da han holdt rundt meg, var det ganske digg.
Herregud Danielle, skjerp deg.
Jeg ristet av meg tanken, før jeg ropte etter han,
"JEG TROR IKKE EN LITEN PAUSE VIL HJELPE, LA OSS SI OSS FERDIG FOR I DAG!"
Eller for alltid, var det jeg mente.
Chris snudde seg med brynene hevet. Jeg gliste og vinket "ha-det" før jeg sprang inn i huset.
Da jeg kom inn i rommet mitt, kunne jeg ikke la være å hoppe opp og ned i senga med et bredt smil om munnen. Jeg tenkte igjen og igjen på det som nettopp skjedde. Da han holdt rundt meg. Da vi klemte for ja hvem vet, hvor lenge. Jeg kjørte reprise av disse scenene om og om igjen. Jeg kunne tenke på dem i hele natten uten å sove.
De to eneste spørsmålene jeg ville stille angående han var; Hvofor trakk han seg ikke unna? Og hva skulle det bety?
På tide å kontakte Gwen asap.