#U R E T T E T
Bilde; Danielle
-----------------------------------------
"Jajaja, slutt å snakk og gjør deg klar! Du kommer til å komme for seint, din dust." sa Gwen oppgitt. Hun var virkelig frekk altså, denne jenta. Lot ikke folk snakke ferdig. Vi hadde masse tid igjen. Vi snakket om skoletur, men hun var visst ikke interessert. For alt hun var interessert i var k-drama. Jeg så små surt på henne og gikk inn på badet med slepe skritt for å skifte.
Jeg kunne ikke tro at i dag var lørdag allerede, pappa skulle reise i dag. Det var virkelig trist, men det kom nok til å gå bra. Jeg og pappa hadde brukt tiden som vi hadde sammen. Vi gikk på kafé, teater, overalt og hadde storkost oss. Det var jeg virkelig glad for. Og i morgen skulle jeg flytte inn hos Greco familien. Dagene hadde gått kjempe fort. Hvorfor måtte det være sånn? Når du hadde det gøy, gikk tiden fort. Veldig fort.
Men akkurat nå, gjorde jeg meg klar for middagen med Greco familien. Jeg kunne ikke tro at jeg kom til å se tvillingene hver dag fra i morgen av. Og hvem skulle kjøre meg? Skolebussen sin rutine kjørte ikke denne veien. Så det betydde jeg måtte gå minst en halvtime til busstoppet der skolebussen kom.
Ughh, jeg håpte virkelig at jeg ikke måtte det. Jeg skulle ønske jeg hadde fått lappen, men det som var dårlig var at jeg var utrolig dårlig på å kjøre. Jeg fikk opplæring, pappa betalte for en kjent og veldig god lærer, men jeg- la oss bare si at det ikke gikk særlig bra, så jeg sluttet med opplæringen.
Jeg måtte skynde meg å skifte. Jeg tittet på klokken, klokken var 16.35. Jeg hadde bare 25 minutter til å gjøre meg klar. Dumme meg, jeg skjønte nå hva Gwen mente, jeg snakket for mye og passet ikke på tiden. Gwen kom til meg klokken 15.00 for å hjelpe meg med å ordne meg og alt jeg gjorde var å prate i over en time mens Gwen slettet håret mitt og ordnet sminken min. Ja, det var i hvert to ting jeg gjorde eller det var Gwen som gjorde det for meg da. Jeg var dum, virkelig dum.
Okei, nå kjapp deg.
Jeg skyndte meg med å ta på kjolen som Gwen valgte ut for meg. Kjolen var nesten kanll rød og var kortermet. Den var kort som rakk før kneet. Selv om kjolen var ganske enkel, var den fin og helt greit. Det var sånne type kjoler jeg likte egentlig. Jeg likte ikke de som var blitt fylt av glitter og masse rare tilbehør. Jeg rettet litt på kjolen og så meg selv i speilet.
Så pass greit.
Jeg gikk ut av badet og inn til rommet mitt der Gwen satt med mobilen sin.
"Tadaaaaa..." sa jeg høyt og Gwen så opp fra mobilen og reiste seg. Hun klappet med hendene og smilte. Jeg kunne ikke la være å smile jeg også.
"Du ser helt fabelaktig ut at du kommer til å få tvillingene til å miste øynene sine." Gwen gliste, og jeg lo høyt. Morsomme og beste Gwen assa.
"Takker og bukker," Jeg nikket og neiet istedenfor å bukke, for bukking er for menn. Hah.
Gwen tok fram et par røde høyhælte sko og ga dem til meg. De matchet med kjolen, kanskje det var det som var meningen? Ja, tydeligvis. Jeg tok dem på, og de passet perfekt. For de var jo mine, hahah.
"Nå er du klar." sa Gwen og nikket stolt av seg selv.
"Tusen takk, Gwendolyn." Takket jeg og ga Gwen en klem. Hun himlet smått med øynene og ignorerte at jeg sa navnet hennes. Jeg flirte lavt.
"Ja, da er jobben min ferdig her. Så på tide å gå hjem. Lykke til og ikke flau deg ut som i går!" Gwen lo høyt og så ertende på meg. Jeg geipet til henne som svar. Jeg flauet meg ikke akkurat ut i går. Da Connor kom og snakket stivnet jeg helt, men nok en gang reddet Gwen meg. Det gikk bra, helt til jeg begynte å springe som gærning fra dem.
Det var ikke så rart, ikke sant?
Heh.
"Men jeg må stikke nå og rekke den ny episoden. Lykke til." sa Gwen og ga med en tommel opp før hun åpnet døren. Før hun gikk, ropte jeg "hadet" og vinket. Takk, Gwen for at du hadde hjulpet meg med nesten alt. Jeg var virkelig takknemlig for at jeg hadde en slik bestevenn. Jeg smilte av tanken, men plutselig så jeg at klokken var der og skyndte meg å gå ut av rommet og ned til pappa.
"Så nydelig du er, jenta mi." sa pappa da han fikk se meg og ga meg en klem.
"Takk, pappa." Jeg smilte nervøst. Jeg var ikke bare nervøs for middagen men også for at pappa skulle dra fra meg. Jeg svelget tungt og prøvde å la være å tenke på det.
"Så er du klar, jenta mi?" Pappa så på meg og smilte glad og lykkelig.
Nei.
Jeg nikket og var ikke i det hele tatt klar.
***
"Åhh, heii Danielle! Du ser helt fabelaktig ut, kjære deg!" Audrey smilte bredt og stort. Hun så på meg fra topp til tå, før hun begynte å gi meg masse komplimenter. Noe jeg ble smigret ovenfor.
"Tusen takk, Mrs- Audrey." Jeg rødmet lett og så på Audrey som lo. Hun hadde satt håret elegant opp. Kjolen hennes var havblå med litt stæsj på. Også hadde hun hvite høyhælte sko, det passet faktisk. Hun så ut til å vite om mote og stil. Hun var jo tross alt en modell før.
"Er dette frøken Danielle?" Jeg snudde meg og fikk øye på Mark, Mr Greco. Jeg husket da jeg var små, brukte jeg å kalle han onkel Mark. Men jeg kunne ikke kalle han det nå, akkurat. Men det jeg ikke skjønte var hvorfor jeg aldri hadde møtt tvillingene før nå liksom. Vi kunne vært bestevenner siden vi var små. Neida, tulla.
"Hei, Mr Greco!" Jeg smilte og nikket kort. Mr Greco kom mot meg og ga meg en kort klem.
"Det er så lenge siden jeg har sett deg, og nå har du blitt til en voksen og vakker dame." Jeg rødmet igjen av det Mr Greco sa. Begge foreldrene til tvillingene, hadde gitt meg komplimenter. Pappa som sto bak Mr Greco bare lo.
"Takk,"
Jeg så rundt meg, rommet vi var i var faktisk stort og glitrende, kan man si. Rommet hadde fine lysekroner som skinte sterkt og rommet hadde masse forskjellige fine møbler og tilbehør. Altså vi var i en av de mest kjente restaurant i byen. Jeg hadde spist her før, det var all slags mat her. Man kan få seg italiensk, kinesisk, fransk og all salgs retter her.
"Hvor er guttene?" hørte jeg Mr Greco spørre Audrey. Audrey så på uren sin rundt håndleddet sitt.
"De kom jo med hver sin bil, men de er nok snart her." svarte Audrey og smilte til mannen sin.
"Beklager for guttenes oppførsel og-"
"Det gjør ingenting, Mark. La oss sette oss ned og vente." sa pappa. Mr Greco og Audrey nikket, og vi alle fire satte oss ned. Ja, jeg lurte på hvor guttene var da jeg kom, men så sluttet jeg å lure da jeg små maten.
Hehe.
***
Jeg vasket hendene og så på meg selv i speilet. Jeg kunne ikke unngå å se på meg selv i speilet, aldri. Ingen kunne det sikkert. Toalettet til denne restauranten var også utrolig og alt var moderne. Vi hadde ventet på tvillingene en liten stund, ca 10 minutter kanskje. Så følte jeg meg for å gå på do, og nå var jeg da her.
Jeg gikk ut av badet og skulle nesten kræsje i noen som gikk rett mot meg. Da jeg blunket et par ganger, før jeg så hvem som sto der. Connor.
"Neimen, hei Danielle!" Connor fikk store øyner og smilte, mens han skannet meg helt fra topp til tå som var litt ubehagelig for meg. Jeg bestemte meg for å skanne hans også siden han gjorde det. Han hadde på en mørk dress, selvfølgelig, som fikk han til å se smoking hot ut. Også hadde han da en rød sløyfe som passet eller matchet med dressen hans. Det fikk han til å se penere ut.
Danielle, husj husj. Jeg skvatt da jeg hørte han lo lavt.
Jeg sluttet å skanne han og så på ansiktet hans. Han smilte lurt til meg.
Damn it.
"Uhmm, hei!" skyndte jeg meg med å si da jeg innså at jeg hadde stirret litt for lenge og kinnene ble varmet opp.
"Du ser bra ut." Han nikket mot meg og så litt vekk. Var han flau?
Nei, slutt å tro alt, Danielle. Jeg fikk tinntallerken øyner og lurte på om jeg hadde hørt rett. Hjertet banket og pulsen gikk utrolig fort. Nok en gang ble kinnene mine lyserosa og varme. Snart skulle de brenne, sånn seriøst.
"T-takk." stammet jeg og prøvde å ikke se på han. Samtidig lurte jeg på om jeg skulle si en kompliment tilbake eller ikke.
"Men jeg er nødt til å hilse på en gammel venn, vi sees." Han nikket mot meg før han gikk. Smilet mitt ble større og større. Jeg følte meg plutselig glad og følte meg vakker, fordi han sa jeg så bra ut.
Hihi.
Plutselig så jeg en person med hendene i bukselommene som kom mot meg, ikke akkurat meg, men ja, veien da. Personen var nemlig Chris. Han hadde samme dress som Connor, bortsett fra at han hadde en mørkerød slips da.
Swooon. (Nei, jeg hadde ikke ting for slips, jeg lover.)
Han så helt perfekt ut eller begge gjorde det. Han hadde det samme uttrykket eller blikket som så virkelig kald og følelsesløs ut. Jeg forsto meg virkelig ikke på han. Men da han kom nærmere og nærmere, tok jeg sjansen til å hilse på han siden jeg ble super hyped av Connor som kalte meg fin. Jeg ble glad av én setning.
Danielle, din raring.
"Hei, Chris."
Han stoppet plutselig å gå, og så på meg. Han åpnet litt av munnen sin, men lukket den straks igjen. Hva skulle han si? Hvorfor sa han ikke noe? Var det en tabbe av meg å si hei ? Jeg prøvde bare å være grei her. Han burde være glad for at jeg hilste på han selv om jeg ikke særlig likte han.
Tufs.
Han fortsatte å gå igjen og gikk rett forbi meg uten å si noe. Gleden som var inni meg forsvant plutselig . En ny følelse dukket opp, en som ikke var særlig gøyal, men en som kunne brenne ned en bygning med en gang.
"Hvorfor er du så uhøflig og oppfører deg som en drittsekk!?" Jeg snudde meg og ropte sint etter han. Han stoppet brått. Han snudde seg og kom rett mot meg. Jeg svelget nervøst og tungt, men denne sinna følelsen ble fortsatt ikke borte. Vi var bare noen centimeter fra hverandre.
Dæken.
"Jeg er en person som ikke åpner meg for enkelte folk så lett. I hvert fall ikke én som deg. Ikke driv å kall meg noe som helst når du ikke engang kjenner meg. Du ville ikke ha kalt meg disse ordene når du faktisk har prøvd å kjenne meg. Prøv å forstå det." Øyene hans var like skarpt som kniven og de var nesten i flamme. Han stirret meg rett inn i øynene som fikk det til å gå kaldt nedover ryggen. Jeg så vekk fra han og visste ikke hva jeg skulle si. Da jeg så tilbake, gikk han allerede fra meg.
Dust.
~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
Neste del;
"Danielle," Hvisket Connor som satt ved siden av meg. Jeg så spørrende på han, og kunne se fra siden at noen stirret på meg. Men jeg ville ikke se på denne noen, så jeg bare ignorerte det.
__________________________
Dun dun dun, what's happening here???
Heihei, peeps! Hvordan går det? Har dere det bra? Hvordan er sommerferien deres sååå langt??
Menmen var sånn passe fornøyd med denne delen, men det viktigste er at jeg skrev en del right?
Hva synes dere om denne delen? Var den bra/dårlig/spennende/osv...? (Kommenter!)
KOMMENTER&STEM!!
Lots Of Loves<3
~AmysWattys;**