#U R E T T E T
Bilde; Gwen / Gwendolyn (egt)
Denne delen er spesielt dedikert til @dontpillowtalkme .Hun kommenterer alltid så fine og varme kommentarer og får meg til å ville skrive mer og publisere med en gang. I tillegg stemmer hun også. Takk skal du ha<3 Hvis dere vil bli dedikert, kommenter noe (FINT) Neida..xD. Bare gjør som hun gjør;)))
PS! Hva syns dere om det nye covret?? Liker dere den nye bedre eller den gamle?? (Kommenter!)
Det ville ha vært veldig braa om dere stemte (og kommenterer). Det er mange 'spøkelse lesere' her, ikke vær redd for å vise
dere;))
En ting til; Tusen Tusen Takk for 1K lesere. You Guys R Da Best^^
E.N.J.O.Y ;**
------------------------------------
Dagene gikk og fløy av sted, tiden gikk så plutselig fort. Det hadde vært ei uke siden jeg besøkte og spiste middag hos familien Greco. En pinlig og riktignok rar middag, kunne man si. Etter den tabben jeg hadde gjort, hadde jeg prøvd å ignorere tvillingene, mest Chris da.
Jeg husket at jeg ikke klarte å få frem et eneste ord, og bare reiste meg og spurtet til den nærmeste toalettet. Det var virkelig flaut. Han fikk sikkert ikke et godt første inntrykk av meg, han heller. Sånn som jeg følte det for han.
Hah.
Men jeg fikk egentlig ganske godt til med å overse dem, fordi jeg så dem nesten aldri. Men noe jeg ikke kunne ignorere var nemlig elevene eller spesielt jentene på skolen som fortsatt ga meg blikk. Jeg ble nesten irritert, det samme Gwen. Hun fortalte meg at hun ville bare gå til de jentene som drev å ga bitchie blikk, og klaske ansiktene deres.
Hahah. Det ville jeg gjerne ha likt å se, men dessverre kunne det bli bråk, så jeg stoppet henne.
Synd.
"Men når skal du egentlig flytte inn hos The Grecos?" spurte Gwen. Vi var hos meg, vi hadde nettopp spist middag og var nå i rommet mitt og bare slappet av med sjokolade. Jeg elsket sjokkis, sånn sykt. Spesielt Reese's sjokolade.
Nam.
"Uhm, neste uke, på søndagen... Siden pappa drar på lørdagen." svarte jeg.
"Aha, og du har pakket?"
Jeg reiste meg brått opp, jeg hadde faktisk helt glemt å pakke. Jeg hørte Gwen begynte å le av meg. Jeg tok en pute og kastet det på ansiktet som fikk henne til å holde munn. En liten stund bare før hun utbrøt,
"Hva var det der for!?"
"Du lo av meg, din dust." sa jeg og geipet barnslig.
"Ohh wow, du burde takke meg for at jeg minte deg på at du måtte pakke, din idiot!" Vi begge himlet med øynene samtidig og begynte å le tilslutt.
Det var et sånn vennskap jeg og Gwen hadde. Vi likte å tulle og le mye. Vi stolte på hverandre og støttet alltid hverandre. Vi var barnslige, mer barnsligere enn femåringer, faktisk. Men det var bare sånn vi var, og vi likte det. Ingen andre kunne påvirke hvem vi var.
Jeg sukket og sa;
"Jeg må visst begynne å pakke nå, siden på mandag til fredag, er det skole. Og på lørdagen, skal jeg spise middag med familien Greco og pappa. Før pappa drar altså. Og søndagen flytter jeg jo allerede inn."
Vent, spise middag med familien Greco, ikke sant? Jeg hadde ikke tenkt på at det betydde at jeg skulle møte tvillingene igjen eller det jeg var mest bekymret for, var å møte Chris igjen.
Nei, ikke tenk sånn. Hvorfor så redd for Chris? Det var ikke sånn at han eide meg eller noe, så hva var det å være redd for? Han er bare en vanlig fyr som var da utrolig pen (tvillingbroren og), og som hørte meg snakke eller spørre ikke så fine ting om han. Det var jo normalt, var det ikke? Alle hadde da vel opplevd det. Ja, men han hatet deg allerede fra før så du gjorde det enda verre. Jeg ble frustrert av tanken.
Tenk på det positive, Danielle.
"La oss begynne å pakke da, come on!" sa Gwen som fikk meg vekket opp.
"Pakke hva da?"
Gwen så bare dumt på meg, ristet på hodet, før hun sa;
"Du skal flytte inn hos The Grecos i et halvt år og da må du pakke ikke sant?"
Jeg nikket. Jeg følte meg plutselig dum. Jeg følte at kinnene ble varme og de var sikkert lyserosa også.
"Men...men jeg vet ikke hva jeg skal pakke ned. Jeg skal bo der i nesten ett år, og jeg trenger liksom alt sammen som er i rommet mitt." jamret jeg frustrert og reiste meg.
"Slapp av og stol på meg. Vi ordner det, okei? Bare slapp av og la oss begynne å ha det gøy med pakkingen!" Gwen smilte og slo på radioen. Akkurat da spilte radioen vårt favoritt sang. Cake By The Ocean av DNCE. Vi begynte å danse og ble rett og slett bare gærne, mens vi samtidig pakket og ryddet. En fin måte å gjøre dette på.
Takk, Gwen. Du var best.
Talk to me, baby
I'm going blind from this sweet, sweet craving, whoa
Let's lose our minds and go fucking crazy
Let's lose our minds and go crazy crazy Ah ya ya ya ya I keep on hoping we'll eat cake by the ocean...[...]
***
"God morgen, Danielle." sa Mary Ann da hun så meg gikk inn i kjøkkenet. Jeg hadde akkurat stelt meg og ordnet meg til skolen.
"Du ser veldig fin ut i dag, det gjør jo du alltid, men er det noe spesielt som skjer i dag på skolen?" May Ann smilte sitt vennlige smil, men så samtidig spørrende på meg. Jeg så på klærne mine som jeg hadde valgt ut. En hvit sommerkjole med ulike lyseblåe mønstrer på som nådde til kneet. Ovenfor hadde jeg da også en tynn fin jakke, bare for sikkerhetsskyld. Sånn i tilfelle det ble vind eller at det ble kaldt.
Jeg syns det jeg hadde valgt egentlig var helt normale hverdagsklær. Mary Ann mente at jeg hadde pyntet meg litt ekstra i dag. Men det var bare noe jeg tilfeldig fant i skapet så jeg bare tok det. Sikkert Gwen som hadde lagt det der. Jeg gadd ikke å lete etter hva jeg skulle ha på meg, for alle visste at det kom til å ende dårlig. Man kom ikke til å se gulvet lenger, bare klær overalt.
"God morn! Ehm, nei. Bare noe jeg fant i skapet egentlig." svarte jeg og satte meg ned på stolen.
Mary Ann nikket og serverte frokosten da som var baguetter/brød, vafler, pannekaker og masse forskjellige pålegg. Alt fra kjøtt til grønnsaker.
Nam.
"Er pappa her eller har han gått?" lurte jeg på, det hadde virkelig vært lenge siden jeg hadde spist frokost med pappa.
"Ja, det er han. Han kommer til å være hjemme helt til lørdagen når han reiser."
"Seriøst! Han skal være hjemme helt til lørdagen!?" utbrøt jeg glad.
"Ja, det skal han." Hørte pappas stemme bak meg som lo.
"Mornings,"
"God morgen, har du sovet godt?" spurte pappa og satte seg foran meg.
Jeg nikket og var glad for at pappa skulle være hjemme for en gangs skyld. Men det var leit at han skulle straks forlate meg i et nesten ett år.
"God morgen til deg óg, Mary Ann."
"God morgen, Mr Walker. Frokosten er servert, dere kan forsyne dere nå."
Plutselig rumlet magen, både pappa og Mary Ann så på meg. Jeg ble sikkert rød som en tomat og sa;
"Jeg er sulten."
Pappa og Mary Ann lo litt. Hallo, jeg kunne ikke noe for at jeg var sulten, for jeg spiste ikke kveldsmat i går.
"Jah, men la spise da." da pappa og vi begynte å spise, mens vi både pratet og lo. Dette var en perfekt måte å starte morgenen på.
***
"Hei, Danielle Waaaalkerr." hørte jeg Gwen sin stemme bak meg og kjente at hun tok armen sin rundt min.
"God morn til deg også, Gwendolyn." sa jeg og lo smått og lav. Gwen hatet at folk kalte henne Gwendolyn, som var hennes ekte navn. Oldemoren hennes ga henne navnet. Gwen mente at det var gammeldags og rart, så hun ville heller at folk skulle kalle henne Gwen. Men jeg likte å tulle og erte henne med det, noe jeg burde ikke gjøre.
Unnskyld, Gwens oldemor Hermine.
"Hey, du. Jeg hjalp deg i går med hele pakkingen. Så pass deg, dame." sa Gwen og knep øynene.
Ja, Gwen hjalp meg med hele pakkingen. Takket være henne, pakket jeg ikke ned alt sammen som var i rommet mitt. Vi hadde det gøy med pakkingen. Tenk det, hvem skulle ha trodd at pakking skulle være så gøy? Ikke jeg, det var egentlig ikke gøy. Men Gwen fikk det til å bli litt bedre.
Takk, my bestfriend.
"Truer du meg?" Jeg hevet det ene brynet.
"Kanskje," Gwen smilte lur og listig.
"Ok," Jeg smilte til henne og fortsatte,
"Du kan bare prøve deg, Gwendo-" Gwen avbrøt meg med å dytte meg litt unna. Jeg kom tilbake til henne og lo høyt av henne. Hennes irriterte ansikt var bare så innmari morsomt at jeg holdt på å få latterkrampe.
"Din bæsj," sa Gwen og dyttet meg smått igjen. Men denne gangen krasjet jeg med noen. Gwen stoppet og så på oss med store øyner. Jeg snudde meg og fikk øye på ei brunette med sykt fine havblåe øyner. Hun var så innmari pen, så ut som en ordentlig modell, så perfekt ut og feilfri. Men det gikk jo ikke, men det virket som om det gikk ann på henne. Jeg ble nesten sjalu-, eller jeg ble det, og jeg var sikker på at jeg sto der med store tinntallerken øyner. Jeg skyndte meg med å beklage til henne.
"Hei, jeg beklager! Vi bare lekte litt og sånt" beklaget jeg.
Fyfaen, det der hørtes så barnslig ut. Gikk det ann, Danielle?
Den fine jenta smilte vennlig og lo smått, før hun sa;
"Det går så fint, ikke noe problem."
Og snill var hun og, nei, hun var faktisk perfekt. Hun var sikkert ei slik jente som alle guttene ønsket å ha og få.
"Er du sikker?" skyndte jeg meg med å spørre.
Hun nikket og sa;
"Ja, ikke bekymr deg! Ingen problem. Det er jeg som ikke så hvor jeg gikk, dumt av meg, beklager."
Hvorfor beklaget hun når det var min-, Gwens sin skyld?
"Det var våres skyld, ikke din, beklager." Det var Gwen som snakket denne gangen.
"Neida-," Denne fine jenta ble avbrutt av ei annen svarthåret jente som kom bort til oss og sa;
"Ellena, der er du. Jeg har noe jeg må vise deg."
Denne fine jenta het Ellena. Veldig fint navn og det passet til henne.
"Dere, jeg beklager men jeg må gå nå. Håper å se dere igjen!" Hun smilte sitt fine smil og gikk med den svarthåret jente som sikkert var venninnen hennes.
Wow.
Jeg og Gwen snudde oss mot hverandre og så rart på hverandre før vi bare begynte å le sammen uten grunn. Plutselig ringte skoleklokken som fikk oss til å skvette og le mer.
***
"Hun var virkelig pen, ja, men ikke bli lurt av utseendet og smilet. Man vet aldri." sa Gwen mens vi gikk langs gangen. Det var et kvarters pause. Mens vi gikk, prøvde jeg å ignorere folk som ga oss- meg,- blikk.
"Ja, men ja." sa jeg og tenkte meg om. Vi snakket om hun fine jenta, Ellena. Hun som jeg krasjet i morges. Hun som var innmari pen og snill. Okei, jeg høres virkelig ut som om jeg var forelsket i henne.
Bare rart. Men ja, vi snakket om henne. Jeg mente at hun var veldig snill og sånt. Mens Gwen mente at jeg ikke måtte bli lurt av utseendet, smilet og sånt. Hun hadde nok rett. Men Ellena så snill og grei ut pluss utseendet.
Gwen lo og sa;
"Jeg skal legge fransk bøkene i skapet. Blir du med?"
Selvfølgelig skulle jeg bli med. Jeg ville ikke stå alene igjen med folk som hadde øynene på meg. Gwen var den eneste jeg hang med egentlig. Fordi vi var bestevenner helt siden-, så lenge jeg kunne huske det. Vi burde kanskje skaffe oss nye venner, men vi gadd ikke og man visste aldri hvem man kunne stole på. Dette var tross alt high school. folkens. Det var snille folk som man kunne stole på, men det fins også andre som ikke var så troverdige. Falske personer.
Jeg nikket som et svar til Gwen og vi begynte å gå. Vi måtte ned til første etasje, for vi hadde nettopp kjemi, begge to. Vi gikk ned trappene, mens vi bare pratet om alt egentlig. Vi gikk videre til venstre for det var der skapet til Gwen var, mitt skap var i den andre enden av skolen. Veldig langt unna hverandre, det var synd.
"Også kom Mary Ann og fant m-" Jeg stoppet da jeg innså at Gwen ikke gikk ved siden av meg. Jeg så bak meg og så spørrende på Gwen som stoppet helt plutselig. Gwens uttrykk var overrasket.
Hva skjedde?
Hun pekte på noe som var foran oss. Jeg snudde meg og så mot der hun pekte på. Jeg fikk store øyner lik som tinntallerkener igjen. Nå skjønte jeg hvorfor Gwen reagerte som hun gjorde. Det hadde hun egentlig en god grunn til. For litt unna oss, så jeg nemlig en fyr som jeg hadde prøvd å overse og som jeg ikke hadde sett på ei uke, holdt rundt ei jente. Jeg kjente straks igjen den kind off "badass" stilen og ansiktet. Nemlig Chris Greco. Hva var så rart og sjokkerende med det?
Jo, for det var ikke en hvilken som helst jente han holdt rundt. Å, neida. For det var nemlig den fine jenta, Ellena.
~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
Neste del;
Emma nikket, før hun sa til oss, "Da skjønner jeg det. Ellena er kanskje pen og hot, whatever,-" Emma tok en pause og så på oss, "men hun er en real bitch."
________________________
Ooooohh, shiat. Dun dun dun, drama...
Hallaa, peps! Hvordan har dere det? Det er sommerferie, yey! Hva skal dere gjøre i sommerfeiren? Del gjerne med meg;-)
Menmen håper dere likte denne delen. Denne delen ble litt (ekstra) lengre enn de andre delene. Kommenter hva dere synes og kommenter gjerne også forslag. Det ville ha vært supert!
Dere ser at jeg har gjort noe nytt! Jeg skriver ned en liten bit av hva som kommer på neste del. Sånn som de gjør det på, eksempel serier. Jeg vil bare prøve og se om det funker. Kommenter hva dere syns om det. Vil dere ha det eller skal jeg bare droppe det? (Viktig, så Kommenter!)
Kommenter/Stem.
STAY TUNED!!!
Ha en fin uke videre!
Lots Of Loves;**
~AmysWattys