#U R E T T E T
Bilde; Danielle
Lengee siden sist, peps! Men håper dere liker denne delen (selv om den er baad). Men det blir bedre etter noen flere deler, I Promise, but now ENJOY ;D
--------------------------------------
BWM'en stoppet rett foran et stort og hvitt hus som liknet ganske mye på våres, bare noen forskjeller så hadde vi faktisk helt like hus. Kanskje pappa og Mr Greco (Mark) planla sammen hvordan huset deres skal se ut og sånt?
Kanskje.
"Da er vi fremme," sa han 'snille' smilte og hoppet halvveis ut av bilen.
Han 'seriøse' ble bare sittende igjen. Jeg visste fortsatt ikke navnene deres, hadde fortsatt ikke funnet det ut i løpet av bilturen. De burde ha presentert seg selv, men det gjorde de ikke. Kanskje de har glemt det eller kanskje de trodde at jeg allerede visste hva de het siden de var så populære på skolen. Før han 'snille' rakk å åpne døren for meg, skyndte jeg meg å åpne døren selv. Jeg visste ikke hva som gikk av meg. Noen ganger kunne jeg være så dæsken rar. Han så først overrasket ut også smilte han bare og trakk på skuldrene.
"Følg etter meg." sa han og gikk mot ytterdøren, og jeg fulgte etter ham.
Plutselig stoppet han og jeg krasjet i han bakfra.
"Unnskyld," fikk jeg frem og tok noen skritt bak.
Han smilte bare, før hans snudde seg og sa;
"Kommer du, Chris?"
Chris, han 'seriøse' het det altså? Okei, så nå trengte jeg bare å få vite han 'snille' sitt navn.
Chris gikk ut av bilen og gikk med slepe skritter forbi oss uten å si noe og han svarte ikke sin bror engang.
Jøss.
Var han alltid sånn eller var det på grunn av meg?
Jeg visste ikke og hadde ikke særlig lyst til å bry meg om en frekk fyr.
"Ikke bry deg om han."
Jeg nikket.
"Forresten, hva er egentlig navnet ditt?" Tok jeg sjansen til å spørre han. Jeg fikk aldri sjansen og jeg hadde lyst til å vite navnet og da. Jeg så at han ble overrasket, men så sa han;
"Jeg glemte visst å introdusere meg, det bruker jeg nesten aldri å gjøre det. Beklager."
Han glemte sikkert at jeg ikke visste eller hadde noen gang hørt om dem helt til nå. Jeg visste ikke engang at de var Mr Greco's sine sønner. Ikke at jeg var helt bestfriend med Mr Greco, for det var pappa som var det da.
Hah.
"Men jeg heter Connor, Connor Greco." fortsatte han og smilte tullete.
Jeg ga fra meg en latter og så på Connor som også lo. Han var en morsom type, ja.
"Skal vi gå inn?"
Jeg nikket og sa;
"La oss gå inn."
***
"Åh, du må være Danielle! Jeg er Audrey, moren til tvillingene som du sikkert har møtt." Denne elegante og vennlige damen smilte og rekket frem hånden for å hilse. Det blonde håret hennes var satt opp pent, den blåe kjolen matchet øynene hennes og de høyhælene var fine de òg. Hun virket veldig snill og energisk. Det var ikke rart at hun tidligere var modell. Hun var så vakker. Jeg skjønte hvor tvillingene hadde fått sine utseende fra.
"Hyggelig å møte deg." sa jeg høflig og tok i mot hånden og hilste da tilbake. Jeg så rundt meg og så ikke Connor, hvor gikk han?
Jaja.
"Du er mye finere enn på bildene faren din har vist oss."
Jeg rødmet og lo litt, før jeg sa;
"Takk skal du ha,"
"Nå, kan en av guttene vise deg rundt. La meg få tak i Connor." smilte Mrs Greco eller Audrey. Jeg skjønte hvorfor hun ville at Connor skulle vise meg rundt, istedenfor Chris.
"Et lite øyeblikk bare." fortsatte hun og forlot meg alene i denne nydelige og vakre stuen.
Jeg satte meg på en skinnstol mens jeg ventet. Jeg håpet at det kom til å gå bra med å bo med familien Greco. Mr og Mrs Greco var veldig hyggelige, pluss Connor da. Men Chris... Jeg ante ikke helt hva jeg skulle si, men jeg håpet vi fikk bli mer kjent med hverandre. Forhåpentligvis.
"Danielle, Connor skal vise deg rundt og etter det skal vi spise middag. Er den grei?"
Jeg nikket til Mrs Greco.
"Følg meg," Connor smilte, før han begynner å gå og jeg følger da etter.
***
"Og tilslutt, det viktigste rommet, kjøkkenet." Connor åpnet døren til kjøkkenet og flirte litt. Jeg fikk også frem et lite smil. Man måtte bare smile eller flire med når Connor lo. Han smittet folk med latteren sin.
"Åhh, hei, dere to! Er dere allerede ferdige?" Audrey (Mrs Greco) spurte oss, mens hun drakk et glass vann og tittet på oss. Jeg nikket som svar.
"Flott, hva synes du om soverommet ditt da?" Audrey smilte, la glasset på kjøkkenbenken og kom mot oss.
"Veldig fint, jeg elsker rommet mitt allerede!" svarte jeg.
"Så bra! Men nå er det på tide med middagen, er det ikke? La meg gå å hente broren din, dere kan sette dere i mens." Også gikk hun.
Connor skjøv en stol bak og ga meg en tegn på at jeg skulle sitte meg. Jeg ga han ett smiledne blikk, men satte meg likevel ned og ga et lite "takk". Connor selv satte seg ved siden av meg.
Tjenestepiken eller hushjelpen serverte alle slags gode mat på bordet som så forferdelig gode ut. Jeg fikk bare lyst til å ta fatt og spise med en gang, men jeg klarte heldigvis å kontrollere meg. Det ble en lang stillhet mellom oss. Jeg bestemte meg for å bryte stillheten, så det ikke skulle bli altfor rart og stille.
"Emh... Hvor er Mr Greco?"
"Han bruker å komme hjem sent på fredager, jeg vedder på at Mr Walker også gjør det?"
Jeg nikket til svar.
"Jeg lurer på noe."
"Ja?" Connor så spørrende på meg, men smilte litt.
"Er broren din alltid ehh...sånn, altså Chris, det var det han het ikke sant?"
Fersken, sa jeg nettopp det? Gjorde jeg nettopp det? Nå ville munnen min snakke eller hva?
Den store kjeften min.
Nå ville jeg bare hoppe ut i havet og drukne. Jeg la hendene foran munnen min og angret på det jeg sa. Den store kjeften min. Hvis jeg hadde lyst til å si noe, sa jeg bare det rett ut liksom. Jeg var den type slags personen.
Connor så ikke overrasket eller sur ut, noe som jeg er lettet for. Han begynte faktisk å le litt. Burde han ikke ha blitt kanskje sur på meg eller tenke at jeg var respektløs eller noe?
"Er jeg alltid sånn, hva?" Hørte vi plutselig en mørk stemme som fikk meg i alle fall til å skvette. Nervøsitet kom full fart imot meg. Please, ikke si at det var han... si at det var noen andre som jeg ikke visste om, som var bak meg akkurat nå. Kanskje en annen bror?
Jeg snudde meg.
Jøss.
Var dette virkelig en "Danielle-som-feiler-dag" i dag eller? For bak meg sto nemlig Chris med ett kaldt blikk. Neste gang, skulle jeg sånn seriøst få munnen min til å holde kjeft.
_________________________
Heiisann, peps! Nå er jeg tilbake og er klar til å skrive denne awesome boken! (Hehe, liksom) Jeg håper ikke at jeg har mistet mange lesere. Meen nå som sagt, er jeg tilbake og vær klar til å bli helt besatt av denne historien. Neida, men det er fint å være tilbake og skrive for dere.
Menmen håper dere liker denne delen som jeg vet ikke er så braa, men det blir bedre. Bare vent! Jeg har fått inspirasjon fra en engelsk bok jeg leste litt for noen dager siden. Håper på å få kommentarer og stemmer!
Ha en fin helg! (Snart sommerferie ;o)
STAY TUNED!
Comment/Vote(;->)
Lots Of Loves;**
~AmysWattys