Under fasaden

14| Fredag

«Gleder du deg til fredag?» spurte Christina meg da skoledagen var ferdig og vi satt på rommene våre. Jeg hadde klart å unngå å møte på Nolan eller William. Jeg hadde faktisk ikke sett dem i det hele tatt på noen dager.

«Hva mener du?» spurte jeg Christina.
Hun så bare på meg ventende.
«Oja, du tuller ikke».
Alle romkameratene mine så sjokkert på meg.
«Jeg vet at det er Halloween på fredag, men hva er så spesielt med det?»
Kimberly tok et steg frem.
«Hvordan kan du ikke ha fått med deg at det er det årlige Halloween ballet?!» utbrøt hun. Hun så ikke like bitchy ut nå, bare rett og slett oppskaket.
Jeg bare trakk på skuldrene.

«Vi har bare fire dager på oss. Vi må finne kjoler sammen!» hvinte Christina. Hun kom bort til meg.
«Så greia med Halloween ballet er at alle jentene må ha på seg en ballkjole og ballkjolen må ha et tema».
«Tema?» spurte jeg.
«Ja, tema. For eksempel i fjor hadde jeg pepperkaker og brød smuler på kjolen min».
«Hva faen? Hva skulle du liksom være?» spurte jeg. Jeg begynte å føle meg litt mer som meg selv og det virket egentlig som romkameratene mine begynte å bli vant til det.
«Hans og Grete inspirert,» sa hun som om det var tydelig.
Jeg flirte litt. «Det så sikkert jævlig teit ut».

***
«Hva er dette stedet egentlig?» spurte jeg da vi gikk inn i tilleggsbygget på skolen som jeg aldri hadde vært i før.
«Om du hadde fulgt med på det vi sa tidligere så hadde du visst at dette er bygget hvor skredderne holder til,» sa Kimberly overlegent.
«Vent, har skolen egene skreddere?» spurte jeg. Nå har jeg hørt det og.
«Naturligvis,» sa Christina «vi har forskjellige ball så ofte og trenger nye kjoler hele tiden. De er ikke på skolen hele tiden. De fleste av dem jobber for store kjente merker, men vi bruker dem innimellom».

Vi befant oss i et slags venterom hvor det var to store hvite sofaer i hver ende av rommet.
Det satt allerede noen elever i den ene sofaen.
Gulvet var av svart marmor og i taket lyste en stor lysekrone. I midten av rommet var det en bred dobbeldør. Vi satte oss ned i den ene sofaen og jeg lot blikket gli enda en gang over rommet. Over hver sofa var det et stort vindu og det var plasert eksotiske planter der det passet i rommet. Jeg la merke til det innskjærte mønsteret i taket. Hvite blader og blomster strakte seg bortover, inn mot lysekronen.

Vi ventet drit lenge på at de fire andre elevene skulle bli ferdig, før de endelig kom ut av den store dobbeldøra og en slank høy dame i en lilla kjole stilte seg i døra.
«Det er klart for dere,» sa hun med en sofistikert og klar stemme.
Vi fire reiste oss og gikk inn døra.

På innsiden av døra var det gigantisk. Rommet var større enn de fleste gymsaler jeg har vært i og her inne var marmor gulvet hvitt.
Flere rader av lysekroner var plassert nedover i midten av taket på en rekke og kastet et gull-aktig lys over rommet. På venstre side av rommet var det stativ med hundrevis av kjoler og dresser og på høyre side var det sminkebord og speil så langt jeg kunne se. I midten av rommet var det prøverom. Så det så egentlig ut som om det var to ganger. En mellom klærne og prøverommene og en mellom sminkebordene og prøverommene. Rett på innsiden av døra når vi snudde oss var det plassert to store skap på hver side.

«Bli med meg,» sa den slanke damen og gikk nedover den ene gangen.
Vi fulgte etter og ble utdelt hvert vårt prøverom. Rommet i seg selv var egentlig ganske stort og det var et stort speil i midten og to lange speil på hver side. Veggene var mørkt blankt tre.

Plutselig ble forhenget dratt til side og en dame med tynt ravnsvart hår sto bak meg. Hun var slank og litt lavere enn meg. Hun hadde mørke brune store øyne og tynne lepper med en rød leppestift på. De tykke øyenbrynene var litt buet og hun hadde håret i glatt lav hestehale. Hun hadde på seg en hvit stramkjole uten armer som fikk meg til å tenke på sci-fi filmer og fremtiden. Hvis jeg skulle gjette alderen hennes ville jeg gjettet 38.

«Jeg heter Revilia,» sa hun. Hun hadde en feminin stemme og av en eller annen grunn tenkte jeg med en gang på at hun sikkert var flink til å synge.
«Violet,» sa jeg og smilte. Hun smilte, men så likevel streng ut. Jeg likte henne.
«Så er det noe spesielt du ser for deg? Farger og tema?»
Jeg nølte litt. «Jeg vet egentlig ikke helt. Dette er mitt første ball her».
«Da så. Hmm, er det noen spesielle karakterer eller historier du liker godt?».
Jeg tenkte meg om.
«Jeg har alltid likt Rødhette og ulven».
Revilia så litt på veggen som om hun fikk styr på tankene før hun fikk et glimt i øynene.
Hun tok fort opp et målebånd og begynte å måle livet mitt.
«Rød passer deg bra. Jeg tenker vi går får et silkestoff og en litt dyp rødgarge, ikke for mørk, som jeg da syr på en ekstra del som da blir til en hette». Jeg likte ideen.
«Høres bra ut».