Ordene Nolan hadde sagt til meg den dagen jeg hadde vært med Aiden fløy gjennom hodet mitt. Jeg hadde hatet å se deg med en annen fyr, husket jeg han sa.
William så rolig på Nolan. «Kan du utdype det litt mer?» sa han, men jeg kunne se at han visste akkurat hva dette handlet om.
Nolan var sjalu.
Nolan tok enda et steg nærmere. «Hun liker deg ikke, okay? så bare hold deg unna,» svarte han.
William hevet et bryn.
«Hvorfor så sikker?» svarte han og hevet et bryn «Ro ned a'. Det var bare et kyss».
Nolan strammet kjeven igjen og puste fort ut.
«Okay,» han flyttet blikket til meg «samma for meg». Han holdt blikket mitt litt før han gikk ut av rommet.
Jeg skjønte plutselig at jeg hadde holdt pusten hele tiden da jeg trakk inn et stort drag av oksygen. William tok et steg mot meg, men jeg var allerede på vei ut døra.
«Nolan!» ropte jeg etter han i gangen. Han gikk fort foran meg. Jeg fulgte etter og grep armen hans da vi rundet et hjørne. Han stoppet helt opp med ryggen mot meg. Han sa ingenting. Det gjorde ikke jeg heller.
«Hva?» sa han plutselig.
«Hva skjedde der inne?»
Han snudde seg ikke og jeg holdt fortsatt hånden hans.
«Jeg så hvordan han så på deg...» startet han «etter dere hadde vært der inne. Jeg har sett det blikket før».
Han snudde seg plutselig mot meg og slapp hånden min.
«Hva med det blikket?» spurte jeg rolig.
«Han vil ha deg. Og når William vil ha noe, så får han det alltid. Han er ikke bra for deg, Violet».
Det var nesten så jeg begynte å le
«Nolan,» jeg tok et steg nærmere han «for det første var det kun ett kyss og for det andre så tror jeg det er jeg som ikke er bra for han. Du vet ikke...». Det var det som var hele problemet med dette vennskapet om det så kunne kalles det...han visste ikke. Han visste ingenting. Egentlig så kjente han meg ikke.
«Likevel. Om han hadde prøvd seg på meg. Hva har det å si?».
Han kom nærmere meg.
«Har du ennå ikke skjønt det? Du har bare vært her i 2 uker og 3 dager, og likevel klarer jeg ikke å slutte å tenke på deg». Han søkte øynene mine, men jeg så vekk. Jeg klarte ikke møte blikket hans.
«Ikke gjør det,» sa jeg.
«Hva da?» spurte han.
Jeg møtte blikket hans. «Dette!» ropte jeg og lagde beveglser med hendene «slutt og lek sjalu og ødelegg det vi...alt blir rart nå!»
Han så på meg, nesten litt sint.
«Oj, unnskyld meg for at jeg ikke kan styre
følelsene mine!» skrek han tilbake «det er ikke min feil at du er så jævla forheksende!»
Jeg sukket.
«Jeg har kanskje ikke vært helt klar med deg, men jeg...jeg kan ikke gjøre forhold og alt det der,» sa jeg og tenkte på Blake. Ikke igjen.
Han kom nærmere og la den ene hånden på kinnet mitt.
«Hvorfor?»
Jeg vill ikke miste noen. Jeg orker ikke bli ødelagt på nytt. Det blir som å brekke en pinne som allerede er brukket til enda flere små biter.
Jeg har hørt utsagnet 'du kan ikke brekke noe som allerede er brukket', men det kan man.
Jeg likte han uansett ikke på den måten.
«Det er komplisert,» sa jeg fort og gikk vekk.
——————————————————————-
Veldig kort del, men en del er en del 😁
YOU ARE READING
Under fasaden
Romance«Fordi,» sa han og tok røyken ut av fingrene mine som kun var et par cm fra kinnet hans «jeg hadde hatet å se deg med en annen fyr». Sakte tok han enda et drag og blåste røyken i fjeset mitt så jeg kunne smake det. Han var så nærme og det var en int...
