Klassens nye badboy

Hva tenkte du på?

Amalie's pov
Vekkerklokka ringte. Jeg ville ikke opp nå. Jeg ville skulke skolen og sove hele dagen, men jeg viste at jeg ikke kunne. Jeg reiste meg opp og gjorde det jeg alltid gjorde før skolen. Jeg lettet rundt i klesskapet. Jeg tok fram en stor grå hettegenser med noen sorte bukser. Buksene hadde vært på salg da jeg kjøpte dem og jeg forelsket meg i dem med engang. Jeg slang sekken på ryggen og gikk mot bussen. Jeg gadd ikke å spise frokost. Da jeg hadde settet meg på bussen så jeg vennene til Lucas som hadde fått den siste tiden. Jeg likte ikke de guttene, det var alltid dem som sto og lo når jenter sa at dem var såret og lei seg. Jeg rotet i lomma mi etter øreproppene mine. Øreproppene mine hadde surret seg sammen så jeg fortet meg med å løse dem opp. Jeg orket ikke høre på hvor mange de guttene hadde pult. Jeg ville bare gå til skolen fordi dem ikke var der. Etter en kort stund så dem på meg. Sinne begynte å boble inni meg og viste egentlig ikke hvorfor. Musikken i ørene mine var høy og jeg hørte ikke hva noen snakka om, men jeg viste at dem snakka om meg. Når bussen stoppet ved skolen  var jeg den første som gikk av. Jeg små jogget inn på biblioteket som ingen brukte. Jeg ville ikke til klasserommet. Jeg ville ikke høre de hviskende stemmene.

«Der er du» sa Lisa og satt seg ned ved siden av meg. Jeg smilte falsk til henne. «Hva er galt? Har det noe om bilen igår?» jeg så på henne og nikket sakte. «Faen som jeg hater at jeg føler at jeg må fortelle deg alt» sa jeg med et lite smil. Jeg fortalte henne hva som hadde skjedd. Hu så på meg med store øyne og det virket som hun ikke viste hva hun skulle svare. -Å nei, har jeg gjort deg målløs?
-hallo, hva tenkte du på Amalie?
Jeg viste ikke hva jeg skulle svare. så jeg bare løftet på skuldrene. Lisa så på meg dumt og skulle akkurat til å si noe, men skoleklokka ringte. Lisa reiste seg «see you later?» jeg nikket. Jeg brukte lenger tid enn det jeg egentlig burde og jeg kom helt sikkert til å få anmerkning. Da jeg kom inn i klassen sto det en fremmed lærer ved tavla. Jeg gikk forbi blikkene og skulle akkurat til å sette meg ned da jeg så Lucas, blikket hans var på meg, jeg satt meg ved siden av han. Det var jo tross alt der jeg satt. «du har ikke vært på skolen på 4 uker, hva faen gjør du her?» hvisket jeg. Han så på meg med et lurt blikk. «Vil du at jeg skal gå» sa han mens han begynte å stryke høyre låret mitt. Jeg skulle akkurat til å si ja helt til han klemte til. Jeg skvatt og det kom et lite pip fra meg. Læreren så på meg og blikket hennes viste « kan du plis holde kjeft når jeg snakker» jeg så stygt på Lucas for å få meg inn i trøbbel. -drittsekk
-hvem av oss snakker du om?
-hva er det du vil?
-ikke noe, vil bare følge med i timen
-du er så morsom
-men det er en irriterende jente som plager meg
-du er så dum, slutt å snakk
-hva skal du gjøre hvis jeg forsetter?
Jeg lente meg sakte fram «jeg slår deg», Lucas smilte. «Det kommer til å gjøre så vondt» sa han sarkastisk, jeg strøk litt forsiktig på låret hans, det så virkelig ut som han nøt det. «Prøv så får du se» hvisket jeg inn i øret hans. Han skulle akkurat til å si noe da jeg kløp han hardt i låret, han skrek i smerte og jeg begynte å le. Skriket hans var ikke mørkt og manndig, men lyst og kvinnelig. « gå ut av klasserommet» sa læreren strengt. Jeg tok sekken på ryggen og gikk ut, Lucas var rett bak meg. «Du fikk meg kastet ut av klasserommet» sa han med en latter i stemmen
-jeg gjorde? Det var jo deg som fikk meg kastet ut ditt skolebrød.
- jeg er vel trøbbel da
Han lente seg nærme mot meg og hjerte mitt pumpet fort og det gjorde nesten vondt i brystet. Han var så nærme at jeg kunne høre pusten hans. Jeg dyttet han vekk mest fordi jeg var redd. «Er det her du prøver å få meg til å tilgi deg din hamster gnarf» han så merkelig på meg.

-hamster gnarf?
-jeg fant ikke på noe bedre Okei?
-du er et hamster gnarf

Jeg skulle akkurat til å svare, men Lisa kom og så merkelig på meg, det var tydelig at hu hadde hørt litt av samtalen.  Lucas så flau ut og det gjorde nok jeg også... jeg ville virkelig rømme vekk nå