Amalie's pov
Hjerte stoppet litt opp, jeg sto og stirret på den grå døra som han hadde brast ut. Helt ærlig skjønner jeg ikke hvorfor han ble så sint, det var jo ikke min feil at han var en fuckboy som lekte med følelsene til jenter. Jeg blir ikke overrasket at han ble sur, men av at han gikk. Jeg hørte bilen kjøre ut av gården. Jeg gikk inn på kjøkkenet og begynte å rydde det som trengtes, tårene var i øynene og holdt hele tiden på å falle. Jeg ville sende han melding, men jeg hadde ikke gjort noe galt! Tror jeg hvertfall... han var ikke perfekt, men hvem er det? Jeg skrek ganske høyt for å få ut sinne, men det hjalp ikke. Hvorfor var jeg så sint? Hvorfor ville jeg bare gå å klemme han og si at jeg var lei meg for det jeg sa? Jeg forstår ikke mine egne tanker og følelser. Jeg var så sint!
Det var som at ingen forstår hva jeg går igjennom og jeg er drit lei av å måtte smile hele tiden når jeg bare vil gråte, men jeg klarer ikke å gråte, men det føles også feil ut å smile. Jeg tok telefonen var klar for å sende melding til oliver, den lille drittsekken som såret meg for en god stund siden. Han ville bare masse ting jeg ikke ville eller var klar for, så han droppa meg og fant seg heller den mest populære jenta på skolen hans. «Skjer?» skrev jeg med et smil av meg og med en liten kløft. Det tok ikke lang tid før han så den og skrev tilbake «trodde du ikke ville snakke med meg?» jeg begynte egentlig bare å le ikke fordi jeg syntes det var morsomt, men fordi det var han som slutta og snakke med meg. « det var bare en drittsekk som minnet meg om deg, så da var det fristende å sende melding til deg;)» jeg smilte fornøyd, jeg bladde gjennom mine uåpnet snappene.
De fleste var bare Streak meldinger som var egentlig bare veldig kjedelig å lese, helt til jeg kom til Lisa sin snap « du trenger ikke å si det, var bare jævlig nyskjerrig på hvem som var så viktig at du plutselig ble syk» faen, jeg tok et bilde av meg selv som viste at jeg var litt lei meg og skrev « jeg forteller deg på skolen imorgen» en til snap poppet opp og dette var ikke Lisa, men oliver «jeg kan godt stikke innom hvis du vil» han var egentlig veldig digg, han hadde det lyse blonde håret og de mørke brune øynene. «Nei» svarte jeg kort med et bilde av meg som smiler, han åpnet den, men svarte ikke. Huff det var veldig synd... not! Jeg startet og sette på musikk i stua, den første sangen var «take me home» den sangen digget jeg for tiden og plutselig hører jeg at døra går opp. Jeg kjenner hjerte hamre nå kommer han for å si unnskyld, nå kommer han for å gi meg en klem. Jeg snek meg forsiktig bort mot døra, det var ikke Lucas, men oliver
YOU ARE READING
Klassens nye badboy
Teen FictionAmalie er 16 år og har en veldig dårlig uvane med å forelske seg i badboys og få hjertet sitt knust av dem. Nå som Lucas har startet i klassen til Amalie er det vanskelig for henne å ikke forelske seg i den kjekke nye gutten som viser seg med bare e...
