Så hardt

183 6 0
                                    

Amalie's pov
Hjerte mitt begynte ikke å hamre sånn det gjorde med Lucas da jeg så Oliver. Jeg ble skuffet egentlig fordi jeg skjønte at det ikke kom til å bli den gamle gnisten vi engang hadde. Han så meg dypt inni øynene helt til øynene hans gikk mot brystet mitt. Jeg ville at det var Lucas som så på meg sånn. Hvor var han egentlig? Hvorfor kunne han ikke ha hjulpet meg ut av denne dårlige situasjonen jeg kom til å ende opp i? Hvorfor var han så egoistisk? Eller var det jeg som var det? Jeg virkelig bryr meg om Lucas, men det virker ikke som han bryr seg stort om det. Jeg ville gjemme meg innelåst på rommet mitt og aldri komme ut av det. 

«Hva gjør du her? Forstår du ikke hva nei betyr» Oliver begynte å smile som han hadde alt under kontroll. «Siden du plutselig begynte å snakke med meg er vel vi ok?» jeg så på han som han var den dummeste skapningen som fantes, jeg ville gjerne si menneske, men føltes feil ut å si. Han var en idiot som hadde såret meg gang på gang og nå forventet han at vi var ok? Er han dum?  «Gå ut av huset mitt» sa jeg, men stemmen skalv da jeg sa det. Ikke fordi jeg var redd, men sint. Det var ikke sånn at jeg ikke hadde kommet meg over det, men når jeg så han etter forje gang ble jeg rasende innevendig. Oliver gjorde det motsatte som jeg ba om og heller tok et steg nærmere meg. Jeg gikk mot han og sa « hvis du ikke peller deg ut av det jævla huset mitt slår jeg faen meg til deg» han smilte som en drittunge akkurat hadde fått goderi, men jeg advarte han. Jeg knyttet nevene og slo hånda mi så hardt jeg kunne i nesa hans. Oliver's fjes ble plutselig veldig sjokkert og det rant sakte ned blod fra nesa hans. Det var første gang jeg hadde slått noen så de begynte å blø, men det føltes helt fantastisk ut! Oliver begynte sakte, men sikkert og gå ut av huset mitt. Jeg følte meg så lettet.

Jeg tok fram mobilen min og skulle akkurat til å fortelle Lisa om hva som skjedde, men da måtte jeg fortelle alt og det orket jeg ikke akkurat nå. Det eneste jeg egentlig ville var å sende melding til Lucas og det var det jeg gjorde. Jeg tok bilde av sofaen og skrev «jeg beklager» han åpnet ikke denne snappen like fort og når han gjorde så svarte han ikke. Jeg tror jeg virkelig har mistet han...

Klassens nye badboyWhere stories live. Discover now