Rakel og de grå søstrene gir en profeti:
"-En trekvarts halvblods. To av de tre.
Ingen de har sett før,
men mange de ble.
Gudene har lite makt,
med tanke på den store pakt.
Jaktet for makten skyld,
uten mening i paktens fyll."
Lola's liv holder på...
Nico stod og så ut vinduet. Det sorte håret stod i kontrast mot den gul-hvite huden. "Hva synets du om å være en halvgud da?" Han snudde seg mot meg uten å vise et spor av følelser i ansiktet. Jeg trakk på skuldrene. "Helt greit." Nico smilte litt, og snudde seg mot vinduet igjen. "Du kommer ikke til å like det så lenge." Sa han.
Før jeg kunne spørre ham om hva han mente, hørte jeg noen smell. "Vi burde kanskje hjelpe dem der ute?" Spurte han med blikket fortsatt rettet mot vinduet.
"Hva skjer?" Nico så opp mot himmelen. "Gudene angriper." Sa han, nesten som om det var helt normalt. "Skal vi gå ut dit?" Spurte jeg litt utålmodig. Nico trakk på skuldrene og så gikk han ut av døren.
Jeg småløp etter ham. "Um... så, hva skal jeg gjøre om et monster angriper meg?" Nico så seriøst på meg. "Ingenting. Jeg skal drepe dem." Jeg rynket øyenbrynet. "Og i tilfelle?" Han stakk hånden inn i en lomme og trakk opp en kniv som helt sort, bladet også. "Stikk dem ned." Så puttet han kniven i hånden min, snudde seg og gikk videre. Jeg smilte. Det var greit å vite at han brydde seg om meg.
"Så... har du kjæreste?" Nico stoppet og så på meg med et hevet øyenbryn. Så kom jeg på hvor feil det hørtes ut og la til; "Seriøst, jeg lurer på det." Da nikket han og rødmet.
"Ååå! Kan jeg få møte henne?!" Han smilte til meg litt lurt, men jeg kunne se at han også var flau. "Det er ikke en... henne." Jeg så overrasket på ham med et blikk som sa; Whaaaa, men så kom det virkelige meg ut.
"OMG! Er du gay?" Stemmen min røpte all ivrigheten som jeg følte selv. "Um, vel ja." Nico nikket nesten skamfullt, som om jeg ikke kom til å like det. "Jeg har alltid ønsket meg en gay venn, men en gay bror? Enda bedre!" Jeg løp bort til ham og klemte ham.
"...jeg oppfører meg som en fangirl nå, ikke sant?" Spurte jeg etter en litt pinelig stillhet. Nico nikket sakte.
"Du kan slutte å klemme ham nå, altsa." "Oy-shitk-!" Jeg skvatt så sykt av stemmen bak meg at jeg hoppet bort fra Nico. "Fewh! Du skremte meg!" Sa jeg med latter til den lyshårede mannen ved siden av meg.
"Ja, er det ulovelig når noen står og klemmer på min forlovede?" Mannen så seriøs ut, og nesten litt sint. Han hadde helt hvite tenner og en bustete mopp av blondt hår på hodet.
"Vent... forlovede?!" Jeg så annklangende bort på min emo bror. "Nico! Du fortalte ikke meg det der!" Sa jeg med rynkede øyenbryn. "Hvordan skjedde det, når skjedde det og hva heter du?" Jeg snudde meg fort tilbake til den høye mannen med blendende tenner.
"Will Solace, sønn av Apollo, healer. Og du er?" Jeg ristet hånden hans. "Lucas Mortem, datter av Hades, Nicos halv søster." Will slapp ut et stille; "Åja..." og så forandret det beskyttende ansiktet seg til et glis.
"Vil du se ringene?" Spurte han med et glis. Jeg hoppet nesten av glede. "OM*G ja!" Han gav meg en sort ring med et dødningshode på.
Oops! This image does not follow our content guidelines. To continue publishing, please remove it or upload a different image.
Jeg kikket inni ringen hvor det var skrevet med gyllen gullskrift: 'Mine' Signert Nico.
Will puttet ringen på hånden igjen og jeg holdt tilbake et lite hyl. Istedet snudde jeg meg til Nico og rakk ut hånden min.
"Hva?" Spurte han mørkt, selv om han visste akurat hva.
"Koman, la henne se den." Will smilte og lente seg på skulderen til Nico. "Nei, hun trenger ikke se den." Will så litt mer seriøst på Nico. "Koman." "Nei." "Koman." "Nei." "Jo." "Nei." "Please?" "Nei." "For et kyss?" "Nei." "Da... da kveler jeg deg." "Prøv du."
Gjennom hele diskusjonen hadde snakket som om de skulle kjøpe salat. Som en helt vanlig samtale liksom! Jeg fniste litt mens de fortsatte, så snappet jeg ringen fort av Nicos tynne fingre.
"Hæ?" Nico snudde seg fort, men så så han på meg og sukket. "Hun tok den."
Jeg flirte og studerte den gyllne ringen i hendene mine. Den var av gull med en sol utenpå. Jeg så inni, og opdaget noen få ord. 'Dont touch my deathbreath' Signert Solace.
Oops! This image does not follow our content guidelines. To continue publishing, please remove it or upload a different image.
"Aww, Niks!" Startet jeg før uttrykket mitt forandret seg helt. "Den er sykt stygg." Jeg så seriøst på Nico en stund og studerte det overaskede og litt sinte ansiktet hans før je lo. "Jeg kødda, slapp av." Sa jeg leende. "De er søte altså."
"Åh, takk." Nico smilte litt forsiktig, Will lente seg mot Nico og rusket ham i håret. "Vi er jo slik et søtt par da." Sa han med latter i stemmen. "Jeg ville heller likt at vi var mer et dødelig par." Will snudde seg mot Nico. "Det hadde ikke passet inn med jobben min som healer..." Jeg fniste litt til, jeg var ganske sikker på at Nico var akseptert til å date broren min.
Vi vandret så videre mens jeg hørte på at Nico og Will småkranglet i bakgrunnen med små smil i ansiktene. Jeg stoppet med ett og stirret rett frem.
"Nei, absolutt ikk- Hva er det Lu?" Nico så bort dit jeg stirret og løp mot hestemannen med en gang. Jeg stirret fortsatt forvirret på på jenten. Hun hang fra armene til en gutt, foten hennes så ødelagt ut. Jeg var halveis fasinert og halveis forferdet av synet.
Jeg stod som frosset og så videre på jenta. Hun hadde mellomlange lyse krøller, et sotet ansikt og lukkede øyne. Med ett så jeg hvem det var. Kari, jenta fra skolen min. Hun jeg hadde gått på speider med og snakket med og ledd med!
"Å herre-" Et hikst tvingte seg ut av meg. Munnen min han open og øynene mine var store som tefat.
"Hva fa-" Nico stoppet meg. "Hva Hades. Bare si hva Hades, det er vanlig her." Will stormet mot gutten som holdt Kari da Lola hadde stormet bort fra henne.
"Nico! Kan du ta ambriosaen over der?" Will mumlet stille med gutten og Nico plukket opp noe og gav det til Will. "Du må gå Lu." Han så ikke engang på meg. "Alltid ha kniven på deg." "Hæ? Hva mener du?" Tankene stormt rundt i hodet på meg, alltid ha kniven på deg. Betydde det at Nico ikke kunne være der og passe på meg?
Jeg kunne se at Nico var både stresset, sint og litt redd etter som gresset rundt ham visnet. "Kan ikke du bli med?" Endelig snudde han seg og så på meg. "Nei, du må gå nå." "Men du-" "Gå! Følg etter vennene dine. Nå." Jeg så meg rundt og opdaget Lola snuble inn i den mørke granskogen. Jeg snudde meg mot Nico en siste gang før jeg løp etter dem.
Nico hadde rett. Jeg hatet å være en halvgud.
-------------------- Okay, sorry for at den er sein, jeg bare trengte litt solangelo cute stuff og jeg er ikke flink å skrive søte ting så... ja uansett noen har mast litt på meg *host* *host* Lucas *host*
Bildet øverst er obviously Nico og Will (Will lyshåret og Nico sorthåret). Bildene i teksten er mine syke forsøk på å tegne ringene... jepp. Dont judge.
