The Bad Boy Game | ✔

37 ~ kastet av halvveis til skolen

Neste morgen da jeg våkner opp, stikker jeg ned på kjøkkenet for å skaffe meg noe å spise. Jeg orker ikke dusje, siden jeg gjorde det kvelden før, og jeg orker egentlig ikke tanken på å kle meg.

Det får jeg heller gjøre rett før jeg drar på skolen.

Pappa sitter ved kjøkkenbordet med avisen i hendene, med kaffekoppen dampende på bordet. Han smiler da han ser at jeg er våken, men sier ingenting.

Jeg åpner kjøleskapet og tar ut en yoghurt med melonsmak, og åpner bestikkskuffen for å plukke ut en skje. Først da jeg tar av lokket på yoghurten og er på god vei til å stikke skjea i boksen, sier pappa noe.

Eller, ikke direkte sier. Han viser meg avisen sin, og jeg skummer fort gjennom teksten. Teksten på den nevnte siden tilsier at det har vært innbrudd i et hus i nabostaten vår, og at det har blitt funnet hauger med narkotika inne der da politiet kom til plassen, og at ifølge det de har sett er det stort sett til ungdommer fra fylket vårt.

Jeg blir overrasket av det faktum at det virker som om det er beregnet på ungdommer her i fylket vårt, siden jeg aldri har sett noen som har drevet med slikt.

Likevel så er det ikke det som overrasker meg mest. Ikke i det hele tatt.

For lenger ned på siden er det et bilde av et hus. Det samme huset som Samuel var inne i går. Det samme huset som jeg råkjørte fra.

Huset han antakeligvis brøt seg inn i.

Akkurat der og da takker jeg min skaper for at jeg ikke har yoghurt i munnen, for den ville vært på vei ut.

Jeg aner ikke hvordan pappa tolker uttrykket i fjeset mitt, men jeg prøver å se så uskyldig ut som mulig. Antakeligvis vet han ingenting om innbruddet, han er mer opptatt av det faktum at ungdommen her i fylket bruker stoff.

Hvis jeg hadde vært voksen, ville jeg ikke vært så overrasket over det. Det er allmenn kjent at ungdom tester ut slikt. Som sagt, jeg har aldri sett eller hørt om det her i området, men det er fakta.

For å hindre at han mistenker meg for noe, spiser jeg opp yoghurten min i det jeg tror er normal hastighet, før jeg stikker opp på rommet mitt i en fart.

Skolen begynner om en halvtime, men det gir meg uansett nok tid til og både kjefte på Samuel, og å kle på meg.

Da jeg plumper ned på senga, finner jeg frem mobilen som ligger på nattbordet og blar nedover kontakter til jeg finner Samuel. Jeg sveiper en finger over skjermen, og bare noen sekunder etterpå hører jeg den gjenkjennelige summingen av mobilen min som prøver å få kontakt med hans.

Så dukker stemmen hans opp.

«Hallo?» Mobilsignalet er ikke det beste, men godt nok til at jeg kan høre at han er litt trøtt. Stemmen hans er litt hås, på en måte. Jeg vet ikke, egentlig. Normale folk kan ikke beskrive andres stemmer spesielt bra.

«Det står i avisen om det huset! De kommer til å finne oss, jeg vil ikke havne i fengsel!» jamrer jeg.

Jeg høres kanskje veldig teit ut, men jeg er teit. Og jeg er desperat. Foreldrene mine trenger ikke å få noe mer slått i fjeset – de har akkurat funnet ut at sønnen deres skal bli far. De burde ikke få vite at datteren deres har vært medskyldig i et innbrudd også.

«Ro ned'a,» sier Samuel rolig.

Jeg hyperventilerer. «Roe ned? Du gjorde innbrudd i et hus og nå står det i avisen om det!»

«Det kalles ikke innbrudd hvis døra var åpen,» påstår han. «Dessuten tok jeg ingenting, chill litt da.»

Nei. Jeg kan ikke chille. Men det sier jeg ikke til ham.

Vi avslutter samtalen og jeg kler på meg, klar for å dra på skolen.

~*~

Jeg satt på med Justin til skolen, men han insisterte på å slippe meg av et kvartal før vi kom dit ettersom han ikke vil bli sett sammen med en slik taper som meg. Derfor går jeg med tungt hjerte bortover gangstien, en liten snarvei som jeg bruker å ta de dagene Justin oppfører seg som en drittsekk. Det er faktisk ganske ofte.

Da jeg endelig kommer fram til skolen, står Norah ved skapet mitt og venter på meg. Hun har et digert smil om munnen, og ser ut som om hun er på god vei til å fortelle noe utrolig.

Jeg lesser inn bøkene i skapet mens hun plaprer. Tydeligvis så er det en stor fest i nabobyen neste uke, hvor Elin har fått lov til å invitere med noen folk. Dermed så skal Norah og Malia dra, og nå vil de ha med meg også.

«Huff, jeg orker ikke mer fest,» sier jeg og skutter meg. «Den forrige jeg var på ble avbrutt da pappa kom inn og jaget ut alle.»

Norah himler med øynene. «Du var jo ikke på festen, da, selv om den foregikk i huset ditt.»

«Nei vel.» Jeg tar bøkene til timen i hendene, og gjør meg klar for å gå til timen. «Du burde snakke litt med kjæresten din, han kastet meg av halvveis til skolen.» Så går jeg til klasserommet med Norah i hælene.