The Bad Boy Game | ✔

14 ~ på med ninjadraktene!

Jeg ser skeptisk på oreoen som ligger på bordet foran meg. Norah og Malia sitter ved siden av meg i sofaen, og holder pusten i spenning. Sakte lener jeg meg fremover, og tar opp den. Med rynket nese, brekker jeg av en bit. «Pingle,» flirer Norah og holder blikket på oreobiten jeg skal til å spise. Jeg stapper den raskt inn i munnen, og holder på å stryke med av den forferdelige smaken.

«Hvilken tulling tok peanøttsmør inn i oreoen min?» sier jeg anklagende, nær ved å brekke meg av den onde smaken. Malia og Norah faller sammen i latter. Etter noen minutter, klarer de å snakke igjen. «Det er Limited Edition, idiot,» flirer Malia og tar en oreo fra pakken. «Dessuten er de egentlig ganske gode.»

«Aldi i livet,» stønner jeg og tar en slurk fra glasset med oboy.

Det var egentlig meningen at vi skulle gjøre lekser, men i stedet spiser vi godteri og drikker sjokolademelk. Kreativt, ikke sant?

«Tilbake til det vi egentlig skulle snakke om,» begynner Norah og ser vurderende på meg. Jeg fisker fram mattebøkene, og slår de opp i fanget mitt. Jeg vet at spørsmålet vil komme, men jeg har ikke noe klart svar. Alt er fortsatt bare et stort, omfattende rot.

«Kysset du Samuel?» Spørsmålet hennes får kroppen min til å krible. Jeg ser ned i boka, og prøver å ignorere det faktum at kinnene mine begynner å gløde. «For siste gang – han kysset meg!» sier jeg irritert.

«Du innrømte det!» Malia hopper i sofaen, og Norah er i full ekstase. «Hvordan føltes det?» «Er dere sammen?» «Åh, dere er så søte!» «Vi kunne jo hatt dobbeltdate ...»

«Hold kjeft!» roper jeg, muligens høyt nok til at julenissen på Nordpolen vil stryke meg av 'snille barn' lista. «Jeg er ikke sammen med Samuel, og jeg skjønner ikke hvorfor han gjorde det en gang,» sier jeg meg klump i halsen. «Og NEI, jeg vil ikke på dobbeltdate med deg og broren min.» Jeg grøsser, og de andre ler.

~*~

«Noen som har lyst på pizza?» spør jeg, klar med mobilen i hånda. De andre to nikker ivrig, og jeg trykker enkelt på nummeret, som jeg har lagret på hurtigtast. Jeg bestiller raskt det vanlige, og vi setter på en romantisk klisjéfilm som Norah fant på Netflix. Gud, som jeg hater klisjéfilmer.

Akkurat idet hovedpersonene skal kysse for førtinihundrede gang, ringer det på døren. «Pizza!» roper Norah, og jeg reiser meg opp fra den behagelige liggeposisjonen som jeg har ligget i de siste ti minuttene med et stønn, før jeg løper ned trappa og blir møtt av en åpen dør med et forvirret pizzabud i åpningen.

«Så du tar regninga?» sier pizzabudet og holder frem en tom hånd. Det tar et øyeblikk før jeg skjønner hva som har skjedd.

Den idioten av en bror har lurt meg.

~*~

Jeg legger en tohundrelapp i hånda til pizzabudet, og lister meg opp på rommet. De andre to er oppslukt av personene på filmen, så jeg går bare rett inn og skrur av ved hjelp av fjernkontrollen. «Ny plan, på med ninjadraktene!»

Norah forsto det med en gang, og dro på seg den svarte hettegenseren som lå på gulvet. Jeg hadde allerede tatt på meg en svart t-skjorte, og var klar for krig. «Hva mener dere?» Malia så forvirret på oss, nesten som om det hadde vokst ut et horn i panna mi eller noe.

«Ninjadrakt. Oppdrag. Get it?» sa Norah og satte håret opp i en hestehale. Malia sto opp og tok av seg genseren, og avslørte en svart t-skjorte. «Skjønner ikke en dritt nå heller, men la gå,» flirte hun.

Sakte snek vi oss ut i gangen, og jeg hysjet på de andre, før jeg lyttet på døra til Justin. Alt jeg kunne høre var guttestemmer som snakket i ett kjør, så det var vanskelig å avgjøre hvem som var inne der. «1, 2 ... 3!» hvisket jeg, og slo opp døra med beinet. Jeg må innrømme at det gjorde litt jævlig vondt, men er man ninja så er man ninja.

«Hvor er pizzaen?!» Alt som er igjen på bordet er et enslig stykke, med tobascosaus på. Justin og de andre kompisene hans sitter henslengt i den malplasserte sofaen, midt i alt søppelet som flyter i hele jævla rommet. «Det var min pizza, for søren!» sier jeg sårt. En hånd legger seg omkring midjen min, og hvisker inn i øret mitt. «Det er greit å banne, princessa.»

«Vent et lite sekund,» flirer Samuel og lar blikket gli nedover kroppen min. For å være ærlig, begynte jeg å irritere meg over at han alltid er over alt. Kan han ikke bare dra og banke noen snart, og la meg være? «Har dere kledd dere ut som ninjaer?»

Guttene knekker sammen i latter før jeg får åpne munnen for å nekte, selv om det er sant.

-

yo swag sup bitches <3

neida, bare tuller. synes personlig dette kapittelet er ganske forvirrende, men av en eller annen grunn sliter jeg helt sykt med å skrive kapitler uten ham i. det virker helt seriøst som om han prøver å invadere hele historien min, (noe som ikke overrasker meg noe særlig, han er jo en badboy lol), akkurat som en jeg crushet litt på før invaderte drømmen min i natt. altså hvem i helsike må dra til sykehuset for å klippe tåneglene sine??

^ beklager for det der, er syk akkurat nå, og når jeg er syk er drømmene mine veldig absurde. husker til og med at jeg spurte han jeg crushet på om han visste at jeg gikk i klassen hans?? hva søren, vi sitter liksom ved siden av hverandre??

beklager igjen, klarer bare ikke å tenke klart. må snart sette meg ned for å skrive mer på denne historien, har bare til og med del 17 klart. det har heldigvis dukket opp noen idéer, så jeg skal få skriblet det ned snart :)) (så snart jeg blir kvitt det faktum at jeg har sett en halv sesong av teen wolf på to dager, tørster sånn serr etter mer. vurderer også å gifte meg med dylan o'brien, har sånn seriøst crushet på ham siden jeg så den første the maze runner - filmen. boka var bedre, men dylan er en helt sykt bra skuespiller, right? <3)

- og så snart jeg slutter å få helt sinnsykt vondt i hodet hver eneste dag når jeg kommer hjem etter skolen, begynner sånn seriøst å tro det er noe med stress/angst å gjøre :(

wir reden noch :)) <3

(see what I did there? bare tuller, ich spreche nicht gut deutsch lol)