The Bad Boy Game | ✔

36 ~ jeg hørte på det der

Etter hvert som jeg lærer hvordan en skal gire, går det bedre å kjøre. Det ser til og med ut som om Samuel ikke holder på å besvime i passasjersetet, engang.

«Litt forbedring?» spør han og lar fingrene tromme på dashbordet.

Jeg nikker, fortsatt ved øynene på veien.

Helt ærlig, så har jeg ingen anelse om hvor i hutiheita vi er på vei hen, men det ser heller ikke ut som om Samuel har tenkt å si noe om det.

Vi har kommet ned på hovedveien igjen, men ikke i retning byen vår – vi er på vei ut av delstaten. Jeg kjenner veien godt, selvfølgelig, men jeg har aldri kjørt der selv.

Jeg blir sittende å lure på hvorfor i huleste vi skal dit, siden det er en av de minst attraktive stedene jeg noensinne har vært. Kanskje det er derfor han liker det så godt? Uansett så finnes det ingen byer på mils omkrets. Det er bare vei, skog og en bensinstasjon for hver tjuende kilometer eller noe sånt.

«Inn der,» peker Samuel. Jeg følger fingeren hans, og en avkjørsel kommer til syne. Den er så gjengrodd at jeg knapt kan se den, men det er like fullt en vei. Det er også nylige spor fra andre biler, ser jeg når jeg kommer nærmere.

Jeg presser inn bremsen, og svinger inn.

Veien her er om mulig enda verre enn den til bilutleien, som jeg antar det var. Jeg aner virkelig ikke.

Bilen humper opp og ned, og lyden av småsteiner som treffer hjulkapslene fyller hele innsiden. Det er fryktelig – mer enn noe ønsker jeg nesten at vi bruker Ally i stedet for denne gamle skraphaugen.

Plutselig oppdager jeg et hus på venstre side. Samuel sier at vi skal stoppe der, og ber meg snu bilen. Han går ut. Døra lukkes med et smell, og plutselig er han inne i huset.

Jeg ser mitt snitt til å teste ut den gamle radioen som er montert i bilen. Den ser ut til å være minst tjue år gammel, og knappene er dekket med et tynt lag støv. Siden jeg har ingen anelse om hvordan man skrur på antikke radioer, så trykker jeg bare på noen knapper.

Lav, skurrende musikk kommer ut av de dårlige høyttalerne etter noen minutters knoting. Det høres helt forferdelig ut, men er likevel bedre enn den kleine stemningen mellom oss i ste.

Jeg lener meg tilbake i setet og lukker øynene mens jeg venter.

Plutselig så kommer Samuel hoppende inn i bilen. Han river igjen døra og nærmest skriker at jeg skal kjøre.

«Hva,» begynner jeg tamt. Dette virker absurd.

«Jeg sa kjør for faen!» nesten roper ham, og skotter seg over skulderen, nesten som om han er redd det skal være noen der.

Jeg presser inn gassen så hardt som jeg får til, og bilen spinner ut av husets innkjørsel og ned på grusveien. Grusen blir til støv som gyver etter bilen.

Samuel skrur av radioen.

«Jeg hørte på det der,» sier jeg skarpt og svinger ut på hovedveien.

Nå gidder jeg ikke høre på hvor han vil, for jeg vil hjem. Jeg vet ikke hva som skjedde engang. Plutselig så var han inne i det huset, og plutselig var han ikke. Jeg vedder på at det var noe risky business.

På en annen side, så bekrefter den hendelsen det jeg alltid trodde. Han bruker meg bare. Selv om dette er noe jeg på en måte gjorde til selv, så var det på en måte hans ansvar å gjøre at jeg ikke gjorde noe jeg ikke burde.

Denne gangen går det mye fortere å komme til bilutleien. Kanskje fordi jeg har brutt fartsgrensa. Det er ikke noe jeg bryr meg om akkurat nå, for jeg ligger ikke så mye over den. Dessuten så kan jeg bare skylde på Samuel. Si at han har utpresset meg eller noe.

Jeg hopper ut av bilen og inn i Ally før han får gjort noe mye mer. Der blir jeg sittende til Samuel, etter å ha levert tilbake nøkkelen og bilen, kommer tilbake og dumper ned i førersetet.

Han starter bilen, og kjører ut.

Turen hjem er uvanlig stille. Vi sier ikke noe til hverandre på hele veien. Kun et par ord da han slipper meg av utenfor huset mitt.

«Ses på fredag,» smiler han og blir borte. 

-

Ikke verdens lengste del, kanskje ... Har tidenes skrivesperre, men skal tvinge meg selv til å skrive et par deler til. Forhåpentligvis kan jeg snart bli ferdig med boka og heller begynne på andre prosjekter som jeg er mer engasjert i :)

Snakkes <3