Berre deg

Kapittel 21

Vi hadde hoppet over oppgavene og berre gått videre mot der vi skulle sove i natt etter eg hadde blitt bedre igjen. ingen hadde sagt noe på 10 minutter ingen hadde noe og si så det var stille. Eg hatet stillhet det er berre så stille og kleint. "Er det noen som forstår kart?" kommer det plutseligt ut av Lars og han viser oss karte. Endelig noen sier noe selv om det handler om eit kart så var det nå noe. Eg rister på hode og ler litt. "hva ler du av?" spør Even og Lars i kor og ser på hverandre da dei merker det. "Den som har gått med karte i sikkert 40 minutter og du kan ikke lese kart" Sier eg og forsetter og le imenst dei ser domt på meg ei stund før dei og begynner og le. Even tar kartet før han ser på det ei stund. "vi skal den veien" sier Even og peiker til høgre og alle går den veien uten og stille noe meir spørsmål om det.

Vi hadde gått i sikkert gått i 1 time da vi ser dei andre. Endelig var vi fremme eg var så sliten og ville berre sette meg ned og få i meg noe mat. Vi gav fra oss arkene som vi ikke hadde gjort noe med. Eg lente meg inntil Even og han la hendene sine rundt meg noe som fikk meg til å smile. Eg liker virkelig klemmene hans. Dei er dei beste klemmene noen kan gi. Vi sto og klemte ei stund før vi gikk bort til klassen som satt rundt eit bål og satt oss ned og handa hans blir lagt rundt meg.

Det begynte og bli mørkt og alle satt og månen hadde kommet frem, det var faktisk litt fint å sitte ute her i mørket med armen til Even rundt meg. "så koseligt der sitter kjæreste paret" Seier Lars med ein ertende stemme. Eg sukket og prøver og ignorere han, eg trudde endelig han hadde forandret seg han hadde jo virket ganske snill når vi var på turen. Kanskje det var det at det var andre folk her som gjorde det? hvem veit, eg forsår meg ikke på han uansett eg skal ikke prøve heller. Vi blei avbrutt av at læreren begynte og snakke så eg snudde meg mot han. "da skal derre sette opp teltene derres, og derre skal ligge i telt med gruppa derres så kom her og hent tingene derre trenger til telte." sier læreren og eg sukket litt over at eg måtte sove i samme telt sammen me lars. Vi hentet teltet og begynte og sette det opp. "jobb raskere da" Sier Lars spydigt og dytter svakt borti meg. "gjør det selv viss det er så lett" sier eg surt og slipper det eg har i hendene og legger dei i kryss over brystet.

------------

Unskyld for kort del og at eg ikke har skrevet på lenge men eg har ikke hatt inspirasjon og da er det så vanskeligt og få begynne når du ikke veit hva du skal skrive og ikke har noe inspirasjon, men håper derre forstår.

kommenter gjerne hva du vill at skal skje videre sånn at eg får litt inspirasjon.

Og Tusen takk for 3,3 k woow, det betyr sykt mye at derre leser det blir sykt glad hver gang eg får ein kommentar eller ein vote.