Kapittel 28

206 11 1
                                    

//bilde er kjolen Emma bruker og eg veit eg var dårlig og forklare den//

Det var berre noen minutter til Even skulle være her, eg var så nervøs for om han ville like hvordan eg såg ut. Eg låg på sengen og såg opp i taket og smilte da eg hørte at det ringte på døren som gjorde at eg sprang mot døra me eit stort smil. Da eg opnet døra ser eg Even og han studerer meg før han kysser meg og drar seg mot han som om vi var i ein romantisk film. "Du er nydelig søte lille jenta mi" sier han og kysser meg på kinnet før han stiller seg og venter. Eg rødmer svakt og tar på meg noen sko som ikke har hel på seg for eg ville jo kunne gå og på kvelden, men dei var fine selv om og passet kjolen. Vi gikk bortover mot bilen. Det var ein venn av Even som hadde hente oss som og skulle være me på festen. Eg hadde sett han noen ganger men hadde ikke snakket me han før, men eg trur navnet hans begynte På T, men hva veit eg? Eg satt meg i baksete og smilte imenst vi kjørte bortover veien mot festen. Even og personen på T dreiv og snakket men eg følgte ikke så mye me. "Ikke sant Emma?" Hørte eg plutselig Even si. Hva skal eg liksom si nå? Eg viste jo ikke hva dei snakket om ein gang. "Hva sa derre?" Spurte eg og rødmet heldigvis kunne ingen se det for dei satt fremme i bilen. "Eg sa til Tim at vi fikk gå to timer før av Svein i forje veka, og han trur ikke på meg." Sa Even og eg kunne se litt av smilet hans. Det var vist Tim han hetter ja nå husket eg det. Svein det har læreren til Even som alle synst var sikkelig streng. Tim hadde hatt Svein før han og for han var noen eldre enn oss. Eg nikket svakt før eg skjønte at dei ikke såg det. "Ja dei fikk det" sa eg kort og forsatte og såg ut vinduet. Eg hørte at Tim sukket før vi kjørte inn på parkeringsplassen.
Eg gjekk ut av bilen og Even kom rett etter og tok handa mi noe som får meg automatisk til å smile. Eg kunne hørre musikken være sikkelig høyt og vi hadde ikke kommet inn ein gang.

//ein liten del for eg ville ha ut eit ny del men det blir meir spennende neste del, og tusentakk for så mangen lesere det betyr så mye at derre leser det\\

Berre degWhere stories live. Discover now