Berre deg

kapittel 1

Eg kjenner hendene hans rundt meg i ein god og myk klem. Eg er veldig glad i klemmene hans. Eg og Even har vert beste venner siden vi gjekk i 4 klasse og har det alltid gøy i lag. Vi står på skole plassen og har nettopp kommet til skolen etter helga. Vi står og klemmer til eg hørrer stemma til Lars. "se så søte kjæreste paret er" sier han med det ekle smilet sitt rundt munnen. Eg likte ikke Lars vi har ikke vert venner siden eg blei venn med Even for han begynte og plage meg etter det. Han og gjengen sin har plaget oss siden det. Han kallet alltid meg og Even for kjærester berre for at vi er gode venner og klemmer og sånt.

Eg kjenner eg blir litt sur av at han skal komentere det så ofte. Eg slipper klemmen og skal til og gå bort til Lars og kjefte da Even holder meg igjen med armen og drar meg vekk. "han idioten er ikke vært at du skal komme i trøbbel for" Sier Even roligt og eg veit at han har rett og det er ein av dei tingene er liker  med han men nå ville eg få han til å slutte, men eg trekker meg vekk og snur ryggen til og ser opp på Even. Vi begynner og gå litt bortover inn mot skapene våres for å finne frem bøkene våres før timen begynner. Eg tar frem matte boka mi og Even tar frem Spansk boka si. Når vi begynte på vidergående så kom vi ikke i samme klasse men vi er sammen i friminutt og sånt. Det som er domt er at eg går i klasse med Lars og han er berre meir plagsom når Even ikke er der.

Eg hørrer at det ringer inn og sukker litt og klemmer Even og rufser han litt i håret berre for å småplage litt og ler litt. "kos deg da småen" roper eg etter han og han rister litt på hode og ler litt og dytter meg svakt. "du og smarten" begge ler og eg går med eit smil inn i klasserommet mitt og setter meg ned på plassen min og læraren kommer noen minutter etter meg. "i dag skal vi skifte plasser alle sammen" hørrer eg læraren si og eg får store øyner. Eg likte plassen min eg satt attermed ei veninne og eg ville jo ikke skifte og midt inni tankene mine hørrer eg. "Lars du skal sette deg inntil veggen der og Emma du setter deg attermed Lars" hørte eg feil nå? plis si at eg hørte feil. Eg vill ikke sitte attermed han. Ida veninna mi som eg satt attermed slår svakt borti meg. "Emma alle glor gå og sett deg med Lars." hvisker hun litt flau for eg var jo heilt vekke og eg kan se svak rosa farge i kinnene hennes.

Eg reiser meg opp fra stolen og går ein lenger frem og setter med ned attermed Lars som om eg ikke hadde snakket nok med han i dag. Eg sukker og læraren forsetter med og flytte på folk, men eg følger ikke med eg sitter heilt inni mine egene tanker og merker ikke noe før Lars kaster viskelæret sitt på meg og eg snur meg irritert bort på han. "Hva er problemet ditt?" Sier eg surt og kanskje litt høyt for alle har snudd seg og sett på meg og Lars. "Emma var det noe du ville si til klassen?" sier læraren med eit strengt blikk og eg svelger og prøver og få frem eit smil. "nei det var ikke noe unnskyld" vi får noen oppgaver og eg ignorerer Lars og gjør oppgavene mine til det ringer ut og eg kommer meg rakst ut av klasserommet for å finne Even.

Like raskt som meg kommer Lars etter meg og når vi kommer ut av klasserommet drar han meg i armen og skubber meg inntil veggen. Eg får ein klump i halsen som gjør det litt vanskeligt og svelge. Hvor er Even? Eg trengte han nå.