Berre deg

Kapittel 37

Det er blitt fredag og eg er endelig kommet meg hjem fra skolen. Det var som godt og få fri. Eg har ventet på det siden mandags morgen. Det var som å endelig få lovt til å gjøre noe du har ventet så lenge på og det var så greit og kunne endelig få komme meg hjem og slappe av. Eg hadde langt meg ned i sofaen med ein gang eg kom hjem og der hadde eg ikke flyttet på meg siden eg kom heller. Eg sat tog såg på ting på tv selv om fokuset mitt var ein heilt annen plass. Eg og Sawyer hadde kysset sånn igjen. Han var så søt. Han var som ein engel sendt fra himmelen. Det var ikke noe vondt med han. Han var seg selv hele tiden og alikevell var han ein av dei populære på skolen. Hvordan vill det bli viss vi viste oss offentlig? Da trur eg mangen vill se på oss, vi er jo fra to forsjellige verdene. Det er så rart og tenke på. Tenk at eg skulle finne noen som var så langt vekke fra det eg vanligvis finner. Eg pleide og gå etter stille, og sånne som var heilt normale, men nå hadde eg gått etter skolens mest populære gutt. Det føltest ikke rett at han velgte meg forann alle jentene med overdrevet sminke og korte skjørt, men det var vell noe med meg som var spennende? ikke veit eg, for eg forstår meg ikke på hvorfor han vill ha meg. Det er som om han er ein hest og så er eg eit mulldyr og han velger meg forann alle enhjørningene som er her. 

Vell så såg eg vell ikke så gale ut det må vell være noe med meg. Hva er virkelig så spessielt med meg? Tankene mine blei avbrutt av ringetonen min og eg rister fort på hode før eg tar mobilen og ser navnet til Sawyer som får meg til å smile før eg svarer fort. Før eg får sagt noe har han allerede begynt og snakke. "Hei Emma gjør deg klar, vi skal på våres første date, kle deg fint eg henter deg om 1 time." Eg klarte ikke smile eg opnet munnen for å svare, men igjen avbrøyt han meg. "ingen unskyldinger, ser deg om 1 time." Sa han før eg berre hørte pipelyd. Han hadde lagt på før eg fikk svare. Eg må innrømme at det virkelig var litt romantisk at han fekk med meg på ein date. Hva skal eg si? Det virket så søt. Eg må gjøre meg klar eg kan ikke gå sånt. Tenkte eg og sprang opp på rommet mitt og såg inn i skapet etter noe eg kan ha på meg. Eg tok frem ein lyserosa nesten hvit kjole og kastet den på sengen før eg tok og sminket meg raskt. Eg såg på klokken og såg at det hadde gått 30 minutter. Han kom nå snart, eg måtte skynde meg. Eg strittet håret før eg tok på kjolen. 

Eg hørete at noen ringte på døra så eg sprang opp trappa med eit stort smil rundt munnen. Eg sprang bort til døra og opnet den og såg rett inn i øynene til Even. "Du skal ikke være her, du er ikke Sawyer gå." Sier eg litt meir såret imenst eg såg på han. "Emma du ser nydelig ut..." sier han før eg avbryter han. "Du har ingen rett til å si sånt til meg, og sa ikke eg at du skulle gå?" spør eg og hever øyenbrytet. "Eg vill ikke snakke med deg, eg skal på date med Sawyer nå." Sier eg og puster ut som om eg skulle ha holdt pusten heila tiden. Eg kunne se både skuffelse og sorg i øynene hans. Alle følelsene hans låg i øynene som om det var eg som hadde vert utro og akuratt sa det til han, men vi var ikke sammen meir og eg hadde ikke vert utro det var han.