A vampires heartbeat

Kapittel 24

  "SLIPP MEG!" Natalie skrek så høyt hun klarte. Hvorfor gjør Marcus dette? Ødelegger alt! Jeg bet tenna hardt sammen. Når jeg er sint, så vil jeg bare hogge til. Uansett hvem eller hva det er. Og ryggen min ødelegges av all rivingen hennes. "Stopp å rive! Slapp av!"ropte jeg høyt, og fikk henne til å stå helt i ro. Hun stivnet til, og så litt ned. "Jeg skal ikke drepe deg! Hva trodde du liksom?? Jeg spiser ikke mennesker!"sa jeg fortsatt nesten sint. Hun så halvveis opp. Tårene hennes triller som fosser😟. "Så hva er dette da?!"sa hun og holdt opp armen sin. Jeg så raskt på Marcus. Han smilte lurt fortsatt😞. Jeg må røpe meg uansett. Det går ikke an å lyve om noe sånn. Jeg sukket. "Han snakker sant...og du vil ikke forstå hva som skjedde. Og det trenger du ikke heller. Det var en stor tabbe av meg, og jeg er uendelig glad for at Marcus hjalp meg i går. Uten han, så hadde jeg aldri stått med deg her nå..."sa jeg lavt. Det tok litt tid før de siste ordene kom fram. Jeg svelget hardt. "Jeg...elsker deg❤" Det ble helt stille. Helt til Marcus slapp haren, og sukket høyt. "Bare tro på han. Du vil angre" Han gikk. Jeg og Natalie så på hverandre. "Jeg vet ikke helt hva jeg skal...." Jeg avbrøt henne med et langt og mykt kyss💋. Hun kysset tilbake. Hun er for tiltrekkende. Jeg klarer ikke komme unna. Jeg vil ikke heller. Jeg har aldei følt meg så bra i hele mitt liv. Jeg føler meg elsket. En følelse jeg aldri har følt før. Det er fantastisk! Uten at jeg tenkte over det, stod vi å klina midt uti skogen. Jeg vil holde henne inntil meg for alltid. Føle kroppen hennes inntil min. Den passer perfekt😻! Hadde jeg bare kunnet drømme meg bort i min egen verden. Men jeg har ikke den funksjonen. Alt skjer nå, og forsvinner i fortiden. Ingenting fantasi. Jeg har ihvertfall aldri lært med det. Det må være fantastisk å være menneske. Men vampyr er bra det også. Av og til ihvertfall. Hånda mi gled over ryggen hennes, og nedover. Helt til den kom så langt, at jeg kunne løfte henne opp med henda under rumpa hennes. Hun festet beina rundt meg. Dette må vare evig. Plis😻! "Tror du meg nå?...