"Elsker deg😨"
-Natalie prov-
Jeg klemmer han godt. Martinus❤. En vampyr. Jeg burde vært redd. Men smil er det eneste man kan se i ansiktet mitt nå. Han kysset meg. Jeg føler jeg presset han til det... Men han ville det. Det vet jeg. Ellers hadde det aldri vart så lenge. Jeg hører på de svake hjerteslagene hans. Jeg trodde han sa at han ikke hadde noe hjerte😞. Men han har visst det. Ellers hadde jeg aldri hørt dem. Jeg hørte på dem lenge. De er svake. Men det er nok sånn hos vampyrer. Han stoppet å stryke meg på ryggen så raskt jeg sa at jeg elsket han. Sa jeg noe galt? Det virket nesten sånn. Jeg har ikke sett uttrykket hans enda. Jeg vurderte å slippe han. Men hjerteslagene hans holder meg igjen. Jeg vil høre. Åååå😻! Jeg slapp tilslutt. Blikket hans var tomt. De ble rødere og rødere. Kanskje jeg aldri burde sagt det?
-Martinus prov-
Ingen elsker vampyrer. De blir aldri elsket. Ihvertfall ikke a mennesker. Hvorfor sa hun det?! Hun slapp meg endelig etter alt for mange minutter. Jeg ble stående. Helt i ro. Ikke en bevegelse. Jeg kunne se uttrykket i ansiktet hennes. Hun er redd. Gjør jeg noe galt nå? Klørne er inne. Øynene er vel røde... Jeg sukket tilslutt. Statuen jeg hadde vært, ble oppløst, og jeg bevegde meg litt. "Sa jeg noe galt?"sa hun litt redd. Jeg tar det positivt. Dette må ende bedre enn i går. Jeg må bare bli vandt med det. Hun er et menneske. Og om vi skal være sammen, så kan ikke jeg bli rar hver gang hun gjør noe menneskelig. Det er sånn de lever. Jeg kan ikke endre det. Jeg dro henne forsiktig til meg igjen, og kysset toppen av hodet hennes💋. "Selvfølgelig ikke"sa jeg smilende, og startet å gå ned trappen, med en arm godt rundt livet hennes. Alt gikk bedre denne gangen. Jeg brukte henne som støtte uten at hun merket det ned. Blikket til Marcus møtte mitt da vi var nede. Han er sint. Veldig sint. Jeg valgte å ignorere. Han liker ikke at jeg er med Natalie. Han prøvde å stoppe meg i går. Hadde det ikke vært for han, så hadde hun vært død nå. Men allikevel er det visst noe😞. Jeg bryr meg ikke så mye. Dette er mitt liv. "Vi...
Da var kapittelrushet ferdig, jeg håper dere likte det<3 Husk og kommenter og vote<3
YOU ARE READING
A vampires heartbeat
FanfictionHei. Jeg er Martinus Gunnarsen. Jeg er 16 år, og bor alene med tvillingbroren min Marcus i et stort hus i Trofors. Vi bor alene for en grunn. Vi er vampyrer. Og familien vår ville spise oss da vi var mindre, så vi dro hit, stjal til oss nok penger t...
