"Vi bare går... Ikke tenk på han der"sa jeg rolig, da jeg så det redde uttrykket til Natalie. Hun så raskt på meg, og prøvde å smile litt. "Idiot"hørte jeg Marcus si idet vi gikk ut døra. Jeg bare sukket, og smelte igjen. Jeg gidder ikke mer av han der akkurat nå. "Så...butikken?"sa jeg nesten sukkende. Hun merket det. Men tok det vanlig. "Ja"svarte hun kort. "Hvordan spiser du egentlig...?"poppet det ut av munnen hennes. Jeg så på henne litt raskt. Jeg lo. "Det vil du ikke vite" Jeg sa det leende. "Jo. Det vil jeg. Hva er galt med det?" Jeg sukket. "Det er ikke gøy å se på når noen dreper" Det ble stille. "Unnskyld for at jeg spurte..."sa hun lavt. Jeg smilte skjevt. "Asså... Om du virkelig vil se på, og finne ut hvordan jeg spiser, så er det greit for meg. Vil bare ikke at du skal se på meg som et gigantisk monster som bare dreper et dyr for å drikke blodet av det" Det ble stille igjen. Ingen sa noe. Ikke før vi kom ut fra butikken igjen. Jeg har aldri vært i en matbutikk før. Utrolig hvor mye forskjellig mat mennesker faktisk spiser😅! Alt jeg spiser er blod. Ingenting mer. Bare blod. Det er rart å se på mennesker når de spiser. De kjøper maten sin på butikken. De bryr seg ikke om at andre ser dem. Vampyrer må skjule seg. Alltid. Uansett hvor de er. Noen kan oppdage dem. Det er farlig. Ihvertfall for meg, som er så ukontrollerbar. Jeg drepte nesten Natalie i går, liksom😞. "Jeg vil se deg" Hun var bestemt. Jeg så nesten litt rart på meg. "Serr?" Jeg lo nesten litt. Hun nikket raskt. "Mhm" Jeg lo litt igjen. "Det mener du ikke. Jeg er skummel"sa jeg leende, og viste henne tenna mine. Hun så på dem. Det ser vel ikke så bra ut😅. "Pliiiis" Jeg så på henne nesten rart. "Nei" "Pliiiiis" "Nei" Hun sukket. Skuffet. "Greit" Hun smilte litt, men skjulte det raskt igjen. "Du må ikke" Jeg så mot skogen, og stoppet litt opp. Lukten av hare. Den er så god😻! "Men jeg er sulten"...
أنت تقرأ
A vampires heartbeat
قصص الهواةHei. Jeg er Martinus Gunnarsen. Jeg er 16 år, og bor alene med tvillingbroren min Marcus i et stort hus i Trofors. Vi bor alene for en grunn. Vi er vampyrer. Og familien vår ville spise oss da vi var mindre, så vi dro hit, stjal til oss nok penger t...
