"Er det blod?" Hun skalv i stemmen, og pekte sakte på jakken min. Jeg så ned på den. Jeg så på henne igjen. "Jeg stiller spørsmålene her. Hva gjør du her ute? Klokka er to!"sa jeg på samme måte som istad. Øynene hennes ble litt større. "Jeg hørte stemmer... Og roping... Så jeg ville skjekke"sa hun med enda mer skjelven stemme. Hele hun skjelver. Hun er dritredd. Jeg la merke til klørne mine som var trekt ut. Det må være de hun har sett. Jeg trakk dem kjapt inn. Akkurat da falt hun sammen på bakken😞. Seriøst? Jeg sukket høyt. Bør jeg få henne hjem? Jeg kan ikke forlate henne her. "Flott! Du drepte henne! Flink gutt!"sa Marcus stolt. Han kom bakfra. Jeg sukket, og løftet henne forsiktig opp. "Hun er ikke død. Hun besvimte. Jeg tar henne med hjem" Idet jeg tok det første skrittet, stod Marcus forran meg. "Eh, hva sa du?"sa han strengt. Jeg så på han med et seriøst blikk. Han hørte hva jeg sa. Veldig godt også. "Hjem?! Du må drepe henne! Hun vet for mye!"sa han sint, og tok tak i armen hennes. Klar for å tygge. "NEI!" Jeg slo hånda hans vekk, og holdt henne bedre. "Jeg skal passe på at alt er trygt. Stol på meg. Hun sier ingenting"sa jeg forsiktig. Jeg tok litt hår forsiktig bort fra ansiktet hennes. Hun er bare helt nydelig😻! Det ble stille. "Du er forelsket i et menneske? Er du sprø?" Han var bare enda mer sint. Jeg smilte skjevt. "Stol på meg"
-Om morgenen-
-Natalie prov-
Jeg våknet. Av en forferdelig rar drøm. Martinus var der. Jeg møtte han i skogen. Han hadde klør. Og hoggtenner! Røde øyne. Alt virket alt for ekte. Men så våknet jeg. I min egen seng. Trodde jeg. Jeg hørte latter fra andre rom. Hverken mamma, pappa, eller noen av søsknene mine sin latter. "Dust! Få den!"sa en leende stemme. Martinus? "Asså det er du som er dust! Du tok med deg hun jenta hjem!"svarte Marcus. Leende han også. "Du er sprø"la han til. "Idiot"sa Martinus igjen leende. Et høyt knus fra rommet vedsiden av hørtes. Hva skjer? Og hva gjør jeg her?! Jeg så meg rundt i rommet. Eh? Er det en død elg? Hvor er jeg?! Drømmer jeg fortsatt? "Ta den!" Enda et knus. Jeg...
YOU ARE READING
A vampires heartbeat
FanfictionHei. Jeg er Martinus Gunnarsen. Jeg er 16 år, og bor alene med tvillingbroren min Marcus i et stort hus i Trofors. Vi bor alene for en grunn. Vi er vampyrer. Og familien vår ville spise oss da vi var mindre, så vi dro hit, stjal til oss nok penger t...
