Jeg så ikke opp engang, før jeg gikk rett i personen lukten må ha kommet fra. Den ble sterkere. "Oj! Unnskyld! Det var ikke meningen å..."sa en lys stemme. En jente. Hun stoppet så raskt hun så hvem jeg var. "Eh... Unnskyld"sa hun mye lavere. Hun så ned. Jeg har sett henne før. Hun er en av de nye jentene som flytta hit i høst. Jeg husker ikke helt hva hun heter. Men hun vet tydeligvis hvem jeg er😅. Alle vet hvem jeg og Marcus er. Alle er redd for å se oss inn i øynene. Det er derfor hun ser ned. Jeg lo en kort latter. "Det går fint. Bare ikke gjør det igjen. Ok?"sa jeg passe lavt. Jeg vet at hun hørte det. Men hun svarte ikke. "Ok?"sa jeg nesten lurt, og la en finger under haka hennes, for at hun skulle se på meg. De redde, grønne øynene hennes ble store. Jeg lo litt igjen. "Er vi enig da? Du holder deg unna meg?"sa jeg smilende. Jeg så at øynene hennes døde litt. Jeg bare fortsatte å le. "Takk"sa jeg, og gikk bort fra henne. Videre ut i skogen. Jeg hørte at hun løp. Var jeg for hard? Den nydelige lukten av henne, forsvant ettersom hun løp. Det jeg hadde igjen var litt hud etter haken hennes. Jeg sukket. Jeg er et monster. Men det er sånn jeg er. Akkurat nå forteller hun det som skjedde til alle venninnene sine. Jeg hører dem. Jeg hører stemmen til Marcus. "For en idiot du er" Han liker ikke at jeg snakker med mennesker på den måten. Jeg ville jo bare ha det litt gøy😁. Det funka jo også. Hun ble vettskremt! Da skjedde det jeg ikke trodde kom til å skje. Solen traff bakken. Heldigvis for meg, stod jeg i skyggen under et stort tre da det skjedde. Hadde det truffet meg, hadde det svidd av huden min. Jeg er ikke trygg her ute. Ingen veier bort herfra. Jeg så en hare. Stor. Brun. Uskyldig. Klar til å dø. Det frister. Det frister så alt for mye! Den står midt i sollysingen. Jeg kan ikke gå dit. Den løp. Det var det måltidet. De små klørne jeg hadde trekt ut, klar for å ta den, satt fast i barken i treet. Jeg sukket høyt, og prøvde å dra dem inn uten å få vondt. "Han hadde så kalde hender!...
ČTEŠ
A vampires heartbeat
FanfikceHei. Jeg er Martinus Gunnarsen. Jeg er 16 år, og bor alene med tvillingbroren min Marcus i et stort hus i Trofors. Vi bor alene for en grunn. Vi er vampyrer. Og familien vår ville spise oss da vi var mindre, så vi dro hit, stjal til oss nok penger t...
