A vampires heartbeat

Kapittel 5

  "Idiot"sa jeg nesten surt. "Hmm?" Jeg så på han surt. "Hadde du bare kommet, så hadde jeg ikke nesten svidd av meg beina! Du svarte ikke engang!" Han så på meg nesten surt tilbake. "Det er du som er værst her! Du sendte nettopp hjem et offer! Hva er det du driver med? Er du svak?!"sa han surt, imens han kom mer oppi meg. Han prøvde å avsløre meg. Jeg roet meg, og sukket. Han har litt rett. "Hun fortjente ikke å dø på den måten. Vi finner noe annet" Han sukket høyt. "Jeg føler jeg mister deg. Skal du bli sammen med henne også, eller?"sa han surt. Jeg så litt ned i bakken. "Det var ikke det jeg sa... Jeg sa bare at hun ikke fortjener å dø sånn som dette. To vampyrer suger ut blodet hennes, og gjemmer liket hennes i bakhagen. Var det det du tenkte?"sa jeg litt surt igjen. Jeg så blikket hans. Jeg ble nesten litt redd. Han blir sint alt for fort. Han sukket, og startet å gå hjemover. "Ja. Faktisk"
-Om kvelden-
På denne tiden pleier jeg og Marcus å game. Ha det gøy. Men han er jo bare sur! På grunn av litt blod han ikke fikk?! Jeg har vurdert å gå ut mange ganger, for å finne et måltid. Jeg har ikke drukket på to dager. Jeg er så tørst, at jeg kunne tatt både Natalie, og alle venninnene hennes😵! Jeg liker ikke menneskeblod egentlig. Blod fra dyr er mye friskere. Den haren hadde gjort seg. Hadde bare solen holdt seg nede bak fjellet. Jeg hater solen. Beina mine svir fortsatt. "Er du ferdig nå?"sa jeg sukkende. Jeg lente meg til dørkarmen. Blikket mitt møtte Marcus sitt. Det sinte blikket hans. Jeg føler han leser tankene mine. Noe han ikke klarer, men det føles sånn. "Slutt å surmule. Jeg er sulten"sa jeg nesten litt smilende. Han sukket bare kjempehøyt som svar. "Nå er du sulten, ja. Men det var du tydeligvis ikke for noen timer siden når vi hadde offeret så godt som servert!" Han reiste seg, og kom mot meg. Han er jo bare sur! Han liker jo ikke mennesker han heller! Da han var framme, ble jeg stående å se litt nedover. Jeg liker ikke å se han inn i øynene når han er sint. Han er mer voksen enn meg. Jeg kan nesten føle varmen fra de røde øynene hans...