A vampires heartbeat

Kapittel 12

  "Hold deg unna meg. Jeg er farlig" Jeg da det med en nesten trist stemme. Jeg vil ikke forlate henne. Og ihverfall ikke ute i regnet. Men hun aner ikke hvor utrygg hun er blandt meg akkurat idag. Jeg er livsfarlig😔. "Idiot"hørte jeg Marcus gjenta. "Jeg vet"svarte jeg sukkende. Jeg hadde gått lenger inn i skogen. Og plutselig stod Marcus her. Rett forran meg. Med røde, varme øyne. Spisse klør, og tenner. Jeg ble nesten redd. Han kan ikke spise meg. Men han kan skade meg. Skyer full av torden samlet seg over skogen. Det ble haggel. Lyn. Torden. Han ble bare stående å se på meg. Han har sterkere krefter enn meg. Jeg føler han kunne sagd meg i to med varmen fra øynene sine. "Hvorfor?"sa han sint. Jeg så litt ned. "Jeg liker ikke lyve" Et lyn traff et tre noen meter unna. Smellet ble etterfulgt av et høyt skrik. Jeg så med store øyne mot stedet jeg hørte skriket. Det var Natalie. Hun er i fare. "Du våger ikke gå til henne. La henne dø" Jeg så på han forskrekket. "Dø?!" Jeg følte jeg nesten skalv i stemmen. Idet han blunket, startet jeg å løpe. "Ikke så fort" Han var allerede forran meg, og dyttet meg ned på den våte bakken. "Jeg bestemmer her. Jeg er eldst, og du gjør hva jeg sier, når jeg snakker til deg!"sa han sint imens han kom nærmere meg sakte. Dette er ikke Marcus. Det er fullmånen som styrer han. Jeg er mest ukontrollerbar. Men det er Marcus det går mest utover ved fullmåne. Jeg pleier å låse meg inne til det værste er over. Men denne gangen kan jeg ikke løpe. "Marcus... Plis... Jeg må få redde henne. Jeg elsker henne❤!"sa jeg imens jeg prøvde å reise meg. Han holdt meg nedi bakken. "Vampyrer elsker ikke" Jeg må unna han. Jeg trakk sakte ut klørne uten at han så det. Hans var allerede ute. Før jeg visste ordet av det, så hadde jeg satt klørne i beinet hans. Jeg dro dem nedover til enden før jeg trakk dem ut igjen. Det var over før han fikk reagert. Det var da han reagerte alt plutselig skjedde. Klørne hans...