Show me the way

17. Mandag lever opp til ryktet sitt

Det var mandag og det eneste jeg ville da jeg våknet på morgenen, var å legge meg ned igjen og late som jeg var syk. Men jeg vet det er for mitt eget beste å dra på skolen. Ikke bare fordi jeg ikke vil bli hengene bak med fagene, men også fordi skolen er et fint sted å okkupere tankene. Noe som er en fin ting i en stund som denne.

De fire første timene hadde gått fort unna. Ingen av de fagene har jeg med Nicklas så jeg hadde enda ikke møtt han. Det var jeg glad for.

Nå var det matfri. Vi gikk alle fire sammen til kantina og fant et bord. Jeg hadde enda ikke verken hørt eller sett noe til Nicklas. Alt jeg håpet på var at han ikke var på skolen i dag, men gjett om jeg tok feil. Der kom han, valsende inn i kantina. Han hadde enda ikke sett meg. Oliver hadde nok også lagt merke til Nicklas og ga meg et blikk.

"Bare prøv å ignorere han" hvisket Oliver, jeg nikket. Ida og Mikael vet enda ikke noe om Nicklas, så de tror nok fortsatt at vi er et lykkelig kjærestepar. Alt jeg ville var å ignorere han, men av en eller annen grunn kunne jeg ikke slutte å stirre på han. Han gikk til køen, kjøpte seg noe mat og snudde seg tilfeldigvis i min retning. Vi fikk øyekontakt. Shit. Jeg så rett ned og ba til gud om at han ikke skulle komme bort til oss.

Tusen takk gud, takk så jævlig mye! Han kom mot oss. Hva skal jeg gjøre, hva skal jeg si?! Han har jo ingen anelse om hva jeg vet. Jeg så bort på Oliver, han ga meg et blikk som jeg ikke klarte helt å tyde. Nicklas kom frem og stilte seg ved bordet vårt.

"Hei, hva skjer Blondie?" spurte han med det samme smilet han alltid har. Jeg så opp på han med smale, dømmende øyne. Smilet hans forsvant og han fikk et forvirret, men også uskyldig uttrykk.

"Hvem tror du at du er?" spurte jeg med en lav stemme og reiste meg opp. Han er kanskje 30 cm høyere enn meg, så jeg kan ikke virket så veldig truende. Men jeg stod likevel ovenfor han med rak rygg og stirret han inn i øynene. Ida og Mikael fulgte nøye med, var nok fullstendig forvirret akkurat nå.

"Hva skjer?" spurte han fortsatt helt forvirret. Jeg lente den ene armen på hofta og snøftet.

"Ikke lek dum" svarte jeg spydig.

"Jeg gjør ikke det. Seriøst, hva er det som skjer?" Vel, han var en god skuespiller da, det skal han ha.

"Kan du fortelle meg akkurat hvor du var på fredag, da du avlyste daten vår fordi du var opptatt" Jeg la hodet på skakke og fortsatte med den intense stirringen.

"Storebroren min kom hjem i går, og jeg har ikke sett han på ett halvt år så jeg ville tilbringe litt tid med han"

"Slutt å lyve, jeg vet at du var på en fest" Han sperret opp øynene. Først nå tok jeg meg friheten til å kikke litt rundt. Kantina hadde blitt uvanlig stille. Det var fortsatt litt susing men mange hadde stoppet det de holdte på med og fulgte med på meg og Nicklas. Men det var greit for meg, hele skolen skal få høre om hvilken drittsekk han er.

"Han ville dra på fest med meg. Hvorfor er det så nøye for deg hvordan jeg tilbringer tiden min med broren min?" spurte han litt irritabelt. Nå begynte han å bli stresset, det kunne jeg merke. Det ga meg en god følelse.

"Du fortalte meg forje mandag at vi var offisielt blitt er par" sa jeg litt ekstra høyt, ville ha så mye oppmerksomhet som mulig akkurat nå. "Så fortell meg hvorfor du hadde sex med en annen jente på fredag?" Han sperret opp øynene igjen. Flere i kantina gispet og nå var det blitt omtrent helt stille.

"Hvem har liksom fortalt deg det?" Han prøvde så godt han kunne å holde stemmen stødig. Jeg må innrømme at han er flink til å lyve, men det nytter ikke. For jeg vet sannheten.

"Det var ingen som fortalte meg det, jeg så det for meg selv. Men du var vel for opptatt med å rive av henne klærne til å legge merke på meg i døråpningen" Han svarte ikke. Var bare helt stum. Jeg stirret stygt på han. "Har du seriøst ingen ting å komme med?"