Show me the way

4. Gjør jeg deg nervøs?

Jeg kom ut på parkeringsplassen, klar for å gå hjem. Etter gymmen dro jeg rett til helsesøster, men da var allerede Oliver dratt. Siden alt som var igjen av dagen var gym, var det ingen grunn til at han skulle være igjen. Så han fikk dra hjem.

"Hvor har du tenkt deg?" Spurte noen bak ryggen min. Hø? Jeg snudde meg og fikk se Nicklas i sin store pragd.

"Jeg skal hjem?" svarte jeg forundret.

"Har du glemt avtalen allerede?" Åååja, jeg skal bli med han hjem i dag.... Kan ikke forstå hvordan jeg glemte det.

"Det var det ja.."

----

Vi gikk inn i gangen og slengte fra oss skoene.

"Er foreldrene dine hjemme?" spurte jeg.

"Nei, hvordan det? Du har ikke planlagt noe, har du?" spurte han med en tullete stemme. Ugh, han er nesten litt for høy på seg selv. Jeg bare himlet med øynene og fulgte etter han inn i stua.

"Bare sett deg og føl deg som hjemme" Jeg satte meg i en stor sofa. Nicklas forsvant inn på kjøkkenet og kom tilbake med en skål potetgull.

"Skal vi begynne?" spurte han og slengte seg ned på sofan, med beina på bordet. Overraskende nok var vi fullt konsentrerte om skolearbeidet. Vi snakket oss ikke bort en eneste gang og fikk gjort oss ferdig med spørsmålene mye fortere enn jeg hadde forventet.

"Så, da var vi ferdige?" sa jeg og så over spørsmålene, for å kontrollere at vi var helt ferdige.

"Ahh, endelig. Da kan vi gjøre det vi egentlig har lyst til" sa han med en rolig og mørk stemme. Huh? Han la fra seg skrivesakene og lente seg mot meg. Plutselig var alt av pusterom blitt historie og det var bare snakk om ti centimeter fra ansiktene våre. Jeg rødmet.

"Hva rødmer du for blondie? Gjør jeg deg nervøs?" spurte han med en forførende stemme. Han la en hånd på sjeken min. Kroppen min var blitt helt stiv og jeg klarte ikke svare på spørsmålet.

Han lente seg enda nærmere og akkurat i det jeg trodde han skulle kysse meg, flyttet han hodet ned til kragebeinet min. Et kyss, to kyss. Slik bygget han seg oppover halsen min. Et lydløst stønn slapp ut, uten at jeg kunne kontrollere det. Han fortsatte opp mot kjeven og nå var han rett ved munnen min. Der stoppen han og så meg dypt inn i øynene. Han lente seg frem og gikk inn for kysset, men akkurat da snudde jeg hodet mitt slik at han bare traff sjeken min.

"Hva er det Blondie, tør du ikke kysse meg?" Jeg trakk meg unna og så rart på han.

"Det er vel mer at jeg ikke har lyst" Han hevet et øyebryn. "Å, jeg beklager. Er det første gang du har blitt avvist av en jente?" spurte jeg med en barnslig stemme. Han snøftet.

"Bare slutt å kjempe imot, jeg vet du vil ha meg"

"Eneste grunnen til at jeg er her er fordi vi skulle jobbe med prosjektet. Ikke tro at jeg har tilgitt deg for at du skøt den ballen i tryne på Oliver" sa jeg snurt.

"Det var et uhell"

"Særlig"

"Greit, tro hva du vil"

"Da tror jeg at du er en aldri så liten dårlig taper, jeg" Han myste mot meg, jeg myste tilbake. Slik startet en liten stirrekonkurranse. Vi var begge to like sta som to geiter, og ingen hadde intensjoner om å gi seg. "Dust"