Show me the way

11. Sånne mennesker

I dag våknet jeg med ett hyl igjen. Druknet i min egen svette. Hele morgen var jeg helt stille. Pappa kjenner meg godt nok til å vite at jeg ikke liker å snakke når jeg er i dårlig humør. Heldigvis er han flink til å ta hensyn til meg. Jeg følte meg bare så utmattet. Dagen i går hadde vært ganske tung, men samtidig hadde det vært en god dag. Det kom mye godt ut av den, til tross for at mye negativt ble tatt opp. Det var vel egentlig veldig fint å få snakket om det med noen andre enn pappa, for en gang skyld. Men i dag... jeg bare føler det på meg at dette kommer til å bli en veldig lang...

Jeg kom ut ytterdøra tidligere enn jeg pleier og ventet utenfor inngangen til Oliver. Etter noen minutter kom han ut døra og smilte bredt da han så meg. Han er alltid så glad og positiv. Jeg føler at han på en måte kaster litt av humøret sitt på meg når vi er sammen. Sånn sett føler jeg at han allerede har veldig god innflytelse på meg.

Veien til skolen var litt mer stille enn den pleier. Han var nok litt usikker på mitt humør og tok hensyn til det. Jeg var ikke akkurat i humør til å synge Phineas og Ferb sanger akkurat nå, og jeg er glad for at han skjønte det. Men stemningen var grei, ikke misforstå, den var bare ikke like sprudlende som alltid.

----

Jeg var nå på vei til klasserommet for å ha spansk. Som dere vet har Oliver fransk, så vi skilte veier tidligere i gangen. Da jeg kom inn i klasserommet var det allerede veldig fullt, men en pult var vertfall ledig, den ved siden av Nicklas.

"Hola" sa jeg og slengte meg ned ved siden av han.

"Hei Blondie" sa og og ga meg et sidesmil. "Koselig av deg å sitte her"

"Det var ikke så mange ledige plasser igjen"

"Ikke så mange ja, som vil si, du måtte ikke seitte her" sa han og ga meg et lurt blikk.

"Så, kanskje jeg ville sitte her da"

"Å jasså. Så du kan ikke få nok av meg, er det det jeg hører?" spurte han med det eplekjekke smilet sitt.

"Nå må du roe deg ned, det sa jeg aldri"

"Greeit..." dvelte han frem, fortsatt med et lurt smil på plass. Jeg kunne ikke annet enn å smile selv.

Resten av timen gikk fort unna. Nicklas var faktisk overraskende fokusert på skolearbeidet, så det ble ikke så mye mer snikk-snakk på oss. Timen var over og vi var på vei til skapet sammen.

"Men du?" spurte han.

"Ja?" svarte jeg og tittet på han i sidesynet.

"Du kunne ikke tenkt deg å bli med på fest i helgen?" Jeg nølte, rynket litt på nesen. "Du har drukket alkohol før, sant?" Jeg smilte uskyldig. "Har du aldri vært på fest?"

"Ikke offentlige fester, bare sånne kosekvelder uten alkohol og sånt..." svarte jeg og klødde meg i nakken.

"Da må du bli med!" insisterte han.

"Ehh... jeg vet ikke helt. Hvem er det sin fest?" spurte jeg nølende.

"Bare en populær jente på trinnet. Hun heter Thale, du har kanskje hørt om henne. Men ta det med ro, jeg kan passe på deg. Det blir gøy, jeg lover" Fortsatt ikke helt overbevist. "Ikke vær så kjip da" sa han med en tullete stemme.

"Jeg er ikke kjip!" svarte jeg og prøvde å late som jeg var blitt fornærmet, men kjenner jeg han godt nok ser han rett forbi løynene mine.

"Så bli med da!" tryglet han.

"Åhh..." sa jeg og sukket demonstrativt. "Greit da!"