Show me the way

8. Alltid lås døren

Det var fortsatt lørdag. Klokken var 11 på kvelden. Jesus, denne dagen har vært alt for lang. Det er jo ikke så rart da, siden jeg har vært oppe siden 3 på natten. Faktisk, så har jeg vært oppe i 20 timer nå, og overraskende nok er jeg ikke det minste trøtt. Pappa er ikke hjemme. Det skjedde et krisetilfelle på jobben så han måtte skynde seg dit, og han kommer ikke hjem før om en time.

Helt siden jeg kom hjem fra Nicklas har jeg bare sett på tv. Tven vår har en sånn automatisk innstilling som gjør at den slår seg av om ingen har trykket på noen knapper på 4 timer. Altså, det var det som skjedde nå. Da kommer det en nedtelling fra 10 og om man ikke gjør noe da, slår den seg av. 10... 5... 3, 2, 1.... 0, svart.

Jeg satt noen lange minutter og bare stirret tomt ut i luften. Plutselig kom det en lyd fra telefonen min, Oj, har du sett. Jeg har visst venner.

Oliver: Sap?
Caroline: Ingenting, hva med deg?
Oliver: Ikke noe spesielt her heller. Er du hjemme?
Caroline: Jepp, hjemme alene faktisk

Plutselig hørte jeg en lyd, som om noe falt på kjøkkenet.

Caroline: Jeg hørte en lyd

Men så roet jeg meg helt ned igjen. Såklart, det er jo bare Mufasa. Like etter kom han trippende inn på stua og la seg i sofan med meg.

Oliver: Sikkert en morder, har du husket å låse døren?
Caroline: Falsk alarm. Det var bare Mufasa
Oliver: Men du har husket å låse døren, sant?
Caroline: Idk, kanskje ikke
Oliver: Fy fy
Caroline: Vil du se noe kult?
Oliver: Show me
Caroline: Dette er Phineas: <"/ og dette er Ferb: c"| Hahah ser du det?
Oliver: Omg!!! Ahahahah jeg dør, du er genial!!
Caroline: Jeg vet hihi

En stund senere kom det plutselig enda en lyd. Vent nå litt. Nå ligger jo Mufasa med meg her på sofan? Jeg la fra meg mobilen og småjogget inn på kjøkkenet. Så kom det enda en lyd. Denne gangen hørtes det ut som et knirk fra gulvet i gangen. Er det noen i gangen? Hadde jeg ikke låst døren?? Pulsen min begynte å stige.

Jeg satt en stol inntil kjøkkenbenken og klatret opp. I øverste hylle fant jeg den kjente skrinet. Pappa hadde prøvd å hjemme det fra meg da vi flyttet hit, men jeg hadde i skjul spionert på han da han gjemte det her. Jeg åpnet skrinet og plukket opp pistolen.

Enda en lyd kom fra gangen, jeg skvatt. Pulsen fortsatte å stige. Jeg ladet den raskt, før hendene mine begynte å riste. Jeg listet meg sakte mot yttergangen. Enda et knirt fra gangen. Okei, det er seriøst noen der! Ryggen min var kokvarm, hendene klamme, og pusten ute av kontroll, og alt dette bare i løpet av noen minutter.

Jeg skrapet sammen alt jeg kunne finne av mot i kroppen min, og hoppet ut i gangen. Panikken strømmet inn i meg i det jeg så en mann i gangen, med ryggen til. Herregud, hva faen i helvete, jesus kristus, det er noen i gangen min!! Jeg fikk fullstendig panikk og klarte ikke hindre meg selv i å hyle i det jeg dyttet mannen rundt og inn i veggen, med pistolen under haka hans.

"Caroline! Herregud, det er meg, Oliver!!" Jeg sperret opp øynene trakk meg fort unna. En blandingfølelse av enda mer sjokk men også lettelse strømmet inn i kroppen min. Hånden som jeg holdte pistolen i var helt stiv, så det var fysisk umulig å slippe den akkurat nå.

Ansiktet til Oliver så helt skrekkslagent ut. Ikke akkurat så rart siden han, for bare for noen sekunder siden, hadde en pistol trykt opp unden haka. Jeg la den ene hånden over brystet mens jeg prøvde å få kontroll på pusten min.