Show me the way

1. Ida, Oliver og Mikael

Ny skole, nye muligheter, tenkte jeg for meg selv i det jeg gikk inn på skolen. Det var folk over alt og jeg ante ikke hvor jeg skulle gå. Alt jeg visste var at jeg måtte til rektors kontor for å få timeplan. Jeg stod midt i den store gangen og klødde meg i hodet. Folk strømmet forbi fra alle kanter, lo, pratet og klemte. De fleste her har vel venner som de ikke har sett siden før sommerferien og som de må fortelle alt til.

Okei, hvor kan rektors kontor være...? Jeg så meg rundt. Uhhh... Dette blir umulig.

"Du, unnskyld meg" sa jeg og pekte i skulderen til den nærmeste personen jeg fant. Han snudde seg kvikt rundt med et forvirret uttrykk.

"Meg?" spurte han forundret og pekte på seg selv. Han var veldig høy, hadde mørkebrunt, nesten svart hår, og isblå øyne.

"Eh, ja. Vet du hvor rektors kontor er, isåfall, kunne du kanskje vist meg veien?"

"Klart" svarte han med et selvsikkert smil. Han begynte å gå og jeg gikk etter. Hvorfor rødmer jeg? Seriøst. Han viser meg hvor rektors kontor er, det er ingen ting å rødme over! Heldigvis så han meg ikke da, siden han gikk foran meg. Vi var kommet frem og stod foran en stor dør.

"Skal jeg bare banke på?" spurte jeg, litt små-nervøst.

"Du trenger ikke være nervøs, rektor er kul. Men jeg må gå nå, hade" Så forsvant han. Vent mystiske menneske! Jeg fikk ikke engang vite navnet ditt... Sukk. Jeg banket forsiktig på døren.

"Kom inn" sa en dyp mannestemme.

----

Han fyren hadde rett. Rektor var kjempe grei, så det var ikke noe stress. Han ga meg en sekk, pc, bøker og basic info om skolen og fag. Han forklarte meg også veien til klasserommet, hvor jeg var på vei nå.

På timeplanen sto det, VG2 klasse C. Rektor sa jeg hadde klasserom på rom 204. Veibeskrivelsen hans var veldig hjelpsom, så nå stod jeg her. Foran døren til rom 204. Timen har allerede begynt så alle kommer til å stirre på meg når jeg går inn. Jeg fikk sommerfugler i magen og begynte å skjelve på hendene. Okei, bare pust rolig og bank på. Det er ikke så vanskelig. Jeg banket lett på døren to ganger.

"Bare kom inn" sa en søt damestemme. Jeg åpnet døren og gikk inn. Alle øynene stirret på meg. Huff.

"Hei, du må være den nye eleven! Velkommen skal du være. Mitt navn er Anita" Hun smilte varmt, jeg smilte tilbake. "Du kan jo si litt om det selv, navnet ditt, hvor gammel du er, noen interesser eller lignende" Jeg nikket svakt og svelgte. Bare vær rolig, så går dette bra. Pust dypt.

"Hei, mitt navn er Caroline Kaspersen og jeg er 18 år. Hvis dere lurer på hvorfor jeg er et år eldre enn dere, så er det fordi jeg må gå om igjen. På fritiden liker jeg å spille volleyball og kose med katten min, Mufasa" Noen fniste litt. Var det en teit ting å si? Katten min, Mufasa. Eller var det fordi jeg går om igjen? Jeg kjente varmen strømme inn i ansiktet. Å vær så snill, ikke bli en jævla tomat foran hele klassen!

"Fantastisk! Du kan sette deg ved den ledige pulten der bake" sa hun og pekte mot pulten, fortsatt smilende. Jeg nikket og satte meg nest bakerst, på den ledige pulten. Ved siden av meg satt en gutt med hetten over hodet og glante ut av vinduet. Han var det ikke mye kontakt å få med. Det var ikke mye igjen av timen, så vi benyttet tiden vi hadde til at alle skulle si hva de het og en ting de liker. Vi begynte fremst ved veggrekka og jobbet oss nedover.

"Jeg heter Thea, og på fritiden liker jeg å spille håndball" startet den første jenta. Utav alle i klasserommet, var det to personer jeg kjente igjen. Den ene var han gutten som fulgte meg til rektors kontor, og nå var det var hans tur å presentere seg selv. Vi fikk øyekontakt.