Kapittel 27

78 5 3
                                    

Jeg sliter veldig nå, så er litt bra jeg begynner nå..

Hope POV

Jeg vet ikke hva jeg skal føle.. Det er liksom... Jeg klarer ikke dette... Jeg fikk lov til å bli hjemme idag. Jeg har fått desperasjon...

Pappa tvang meg til psykolog, så jeg sitter jo nå og venter på jeg skal inn til psykologen..

"Hope?" Der kom hun ut. Jeg nikket. "Du kan komme inn nå." Smilte hun. Jeg reiste meg opp og gikk inn. Jeg satt ned i sofaen. Hun lukket igjen døren og satte seg på stolen. "Så, vil du starte fra starten?" Spurte hun. Jeg nikket.

"Jeg var en liten unge som ble funnet. Barnevernet nok meg velkommen. Jeg var ikke gammel da Harry og Louis adopterte meg. Jeg hadde en fantastisk liv! Jeg fikk tre gode venner, fikk en bror. Nå har jeg fått enda en søster og skal bli tante. Jeg er sammen med bestevennen min! Jeg elsker han..."

Jeg så ned i bakken. "Hva er galt? Du har en hemmelighet som du har skjult for alle du er glad i. Hva skjuler du?" Spurte hun.

Jeg så ned på fingrene mine. "Jeg hadde en liten krangel med pappa. Jeg rømte og var borte ganske lenge før han fant meg igjen..."

"Hvem av de?"

"Louis."

Hun nikket.

"Jeg gjemte meg ganske godt. Jeg var hos noen.. Han ene voldtok meg hver dag. Pappa fant meg da han prøvde seg igjen..." En og to tårer rant ned over kinnet mitt. "Da vet vi hvorfor du er deprimert.."

We Have A Secret! 3Unde poveștirile trăiesc. Descoperă acum