...Donovan...

154 31 22
                                    

"Kete bllokun ma dhuroi motra per festat e fundvitit.
Me pelqen shume e sidomos keto motivet e bukura ne ane si dege te harlisura.
Nuk kisha nje ide te caktuar per cfare ta perdorja por besoj se ditar do jete ide e mire edhe pse mami thote se nuk kam pse t'i mbaj familjes te fshehta.
Ama mendoj qe mbajtja e nje ditari te lejon te perqendrohesh ne ate qe po shkruan pa u ndikuar nga ajo cka do te thone te tjeret.
E di qe vdes te shkruaj nje liber nje dite ?"

Zhurma e ujit te vrullshem me gjalleron.
Avulli i ngrohte ka mbushur kabinen e dushit dhe fillon te lageshtoje lekuren time te zhveshur teksa futem brenda.
Pikat e para qe bien ne lekure duken te ftohta ama shpejt behen te ngrohta,mjafton sa trupi te te mesohet.
Marr pak nga kripa e zhytur ne leng korianderi dhe filloj te ferkoj lekuren.

"Ne shkolle mezi i kaloj ato ore.
E kam veshtire te ze shoqe dhe te gjithe hiqen sikur nuk ekzistoj."

Qendroj me gjate se zakonisht ne dush.
Perfshihem i teri ne ujin qe bie me presion.
Uji merr teposhten si mijera gjuheza te vogla qe me lepijne shpinen deri ne fund,teksa rri i mbeshtetur me duar ne pllakat e hirta.

"Po dilja nga shkolla.
Degjoj disa pergjerime per te ndaluar.
Mbrapa shkolle ishin mbledhur disa djem dhe po e shkelmonin pa pushim.
E shkelmonin pa patur meshire.
Pasi u larguan,u afrova dhe e pashe ate te mbledhur sa nje grusht.
Filloi te ngrihej ngadale duke pare shenjat qe i ishin krijuar.
Ia mblodha librat qe i kishin fluturuar jashte cantes dhe ia zgjata.
I dhashe edhe nje shami qe e kisha ne xhepin e pantallonave per te fshire gjakun nga cepi i buzes."

Kur ndjej ujin qe fillon e ftohet vendos te dale.
Mbeshtjelle nje peshqir poshte brezit dhe ndalem pak para pasqyres duke pare reflektimin tim.
Syte me shkojne tek plaga qe tashme ka ngelur shenje.
E pershkoje me gishtin drejtues.
Asnje ndjesi nuk me pershkoi shpirtin nderkohe qe shihja proven qe e vertetonte se e kisha paguar mekatin tim.
Pasi thaje floket,vesh rrabdeshamberin dhe dal ne drejtim te kuzhines.

"Me ndali ne oborrin e shkolles dhe me zgjati shamine qe i kisha dhene para ca ditesh.
Me tha se e kishe lare dhe hekurosur me shume kujdes.
Ishte nje shami e thjeshte ne ngjyre te bardhe qe edhe po te mos ma kthente nuk behej nami.
E lashe ta mbante sepse dukej se s'donte ta leshonte."

"Qe pres asaj dite ai nuk me eshte ndare dhe  qendrojme bashke edhe pse per pak ore.
Them keshtu pasi nuk eshte ne klasen time dhe shihemi vetem ne oren e pushimit dhe kur pershendetemi per ne shtepi."

Eshte aq qetesi saqe edhe shtepia duket se po mban frymen pezull qe te mos e shqetesoje ate.
Dhoma ku trupi i Selias po pushon,eshte e mbushur me nje atmosfere shqetesimi te bute.
Ka nje cope here qe jam ulur ne fund te shtratit duke mos ia ndare syte.
E shoh si merr fryme me dihatje.
E shoh se si balli i saj rrudhet here pas here nga temperatura,nje deshmi kjo e betejes qe po zhvillohet brenda trupit te saj.
Naten e kisha kaluar sa me Selian e sa me shkrimet e Dajanes.
Rikujtimi i atyre faqeve po me mban larg pergjumjen.

"Nuk me therret ne emer por me nofken qe me ka vene.
Molle e kuqe.
Jo se jam e mbushur por per shkak te flokeve edhe pse do doja te shtoja ca kile.
Molle e kuqe.
Si fruti qe vjen nga kopshti i Edenit."

"Teksa hapja dollapin e librave ra nje leter e bardhe e palosur me dysh.
Ishte nje leter anonime ku dikush me shprehte ndjenjat."

Degjoj te trokitura te brishta ne dritare qe me terheqin vemendjen.
Shoh pikat e para te shiut qe duan te perzene boren.

"E mesova se quhet Alan.
Jemi ne vite te ndryshme.
E kam vene re disa here qe me shikon.
Tashme me ndjek edhe ne biblioteken e shkolles.
Qendron pas raftit dhe hiqet sikur lexon.
Me duket se po perpiqet te flas me mua."

🍎 Lista e mekatareve 🍎Tempat cerita menjadi hidup. Temukan sekarang