Adam og Justin venter på oss utenfor skolebygningen. Vi bestemmer oss for å ta bilen til Justin, ettersom det er den største vi har, pluss at den har et ganske godt lydanlegg.
«Hva skjedde egentlig inne der?» spør Adam med et lite smil om munnen mens vi presser oss inn i baksetet. De to turtelduene foran ønsker å ha litt privatliv, ettersom de er kjærester, og det godtar vi. Sånn noenlunde, i hvert fall.
Norah snur seg i setet og gliser stort. «Sienna ga endelig Samuel det han fortjente.»
Justin vrir om nøkkelen i bilen, og like etter rumler den som den alltid gjør. En behagelig, dirrende during. Jeg legger meg tilbake i setet og smiler, da jeg kjenner at hånda til Adam har grepet tak i min. «Og hva var det?» sier han og trykker hånda mi svakt.
«En neve trøkt inn i fjeset,» flirer Norah. «Ser ut som at vår lille good girl ikke var så good likevel.»
Bilen svinger ut, og Norah setter på stereoanlegget. Selv om jeg er forslått og har en fryktelig smerte inni meg, klarer jeg ikke å fokusere på det nå. Nåtiden handler om bestevennene mine, som alle unntatt én sitter i denne bilen, og om, for en gangs skyld, å leve i nuet.
Da vi endelig er fremme ved fornøyelsesparken, går vi alle lykkelige ut av bilen med et smil om munnen. Mens jeg går og betaler for billetter, sniker Justin og Norah seg bak den lille billettbua for å kline. Adam derimot, står ved siden av meg, tålmodig.
«500 kr,» sier damen som står inne i bua og rekker meg fire rosa armbånd. Adam tar på sitt meg én gang. Jeg rekker damen en femhundrelapp, og legger armbåndet mitt omkring håndleddet. Så forstår jeg at det er mye vanskeligere å feste det enn det ser ut til. Adam tar armbåndene til Norah og Justin inn i munnen, så de så vidt kommer i kontakt med tennene – jeg vet, skikkelig ekkelt – og legger en hånd rundt håndleddet mitt.
«Trenger du en hjelpende hånd?» flirer han og fester tråden enkelt. «Ser du, ikke så vanskelig.»
Jeg himler med øynene. «Pass munnen, det var jeg som betalte for det i det hele tatt.»
Gutten holder klokelig kjeft.
«Skal ikke dere være på skolen nå?» spør damen bak skranken meg da Adam har gått for å hente de andre.
«Joa,» sier jeg. «Men regler er til for å brytes, ikke sant?»
Hun stirrer himmelfallen på meg, og jeg bryter ut i latter. «Neida, bare tulla. Det skjedde en liten ... situasjon, som jeg helst vil unngå å konfrontere til i morgen.»
Justin og Norah kommer tilbake fulgt av Adam, med armbåndene festet rundt begges håndledd. Jeg kan ikke unngå å legge merke til at Norahs lepper er litt såre, og at Justins hår peker rett opp, men unngår å nevne det. Adam derimot, står bak dem og lager kyssebevegelser, noe jeg synes er helt utrolig morsomt.
«Skal vi gå inn, da?» flirer jeg og drar med de andre under et lite skilt.
Plutselig er vi inne i et gigantisk område, med haugevis av karuseller og berg- og dalbaner. Vi er omsluttet av masse lys, musikk og folk som har det morsomt. Helt ærlig ser det ut som om vi ikke er de eneste som har skulket skolen.
Justin stopper opp. «Hva skal vi gjøre først?»
Norah trekker på skuldrene, men får et lite smil om munnen. Hun peker på den første og største berg- og dalbanen hun får øye på. «Den vil jeg kjøre.»
Den blonde fyren ved siden av meg nikker entusiastisk. «Hell yeah.»
Jeg derimot, har ikke fullt like lyst til å ta den som det de har. Da jeg bestemte meg for å dra hit, tenkte jeg for å være helt ærlig, mest på bittesmå karuseller med ponnier på. «Jeg tror jeg venter her, jeg,» sier jeg og setter meg på en tilfeldig benk.
«Ja vel,» sier Adam og løper bort til køen. Norah og Justin følger etter, og snart er hylene deres spredt utover hele plassen.
Jeg blir sittende å dingle med beina en god stund. En liten stund vurderer jeg å kjøpe litt sukkerspinn siden det er så godt, men bestemmer meg for å la være. Hvis jeg spiser det med en gang kommer jeg garantert til å bli dårlig.
Norah setter seg ned ved siden av meg etter et par minutter med et opprømt uttrykk i fjeset. «Fyfaen, det var helt vilt!»
«Det tror jeg på,» konstaterer jeg og dingler litt til med beina.
«Har sånn seriøst ønsket å kjøre den helt siden jeg var fire.» Hun ser lengselsfullt ut i lufta og legger litt hår bak øret.
«Så hvorfor har du ikke gjort det?»
«Fikk ikke lov av mamma,» gliser hun.
Justin og Adam kommer bort til oss. «Hva skal vi gjøre nå?» spør Adam.
«Jeg har lyst på en tur med den der,» sier jeg og hinter til den lille ponnikarusellen.
Adam ler. «Du tuller nå, sant?»
«Den er faktisk veldig søt,» sier jeg og løper bort til den. Heldig for meg, eller rettere sagt oss, ble den akkurat ledig, så vi får alle en hest hver.
Norah og Justin havner i en liten diskusjon om hvem som skal ha den blå ponnien, siden Norah vil ha den fordi hun mener rosa er «kvinnediskriminerende». Justin derimot, prøver å få den blå selv mens han argumenterer for at rosa er for begge kjønn. De diskuterer en god stund, før Adam utbryter at de likså godt kan bruke hverandre som hest i stedet, for det gjør de hele tida ellers.
Karusellen begynner å gå rundt da Justin ampert har satt seg på den rosa hesten og mumler et eller annet om kvinner. Jeg flirer for meg selv da farten stiger, for det er faktisk veldig morsomt. Selv om karusellen i utgangspunktet er ment for barnehageunger, da.
På et tidspunkt når farten et punkt hvor jeg begynner å hyle av fryd som en liten, gal unge, før den senkes sakte. Allerede da jeg har klatret av hesten min, får jeg den første kommentaren av Adam. «Skulle trodd verden gikk under, slik du skreik.»
«Det var litt morsomt, da,» mumler jeg og går i retning godteriboden. Selv om jeg lovet meg i ste å vente med sukkerspinnet, klarer jeg ikke å holde meg. Det er for godt til å vente med.
Jeg får sukkerspinnet mitt, og begynner sakte å spise på det. Det tar ikke lang tid før hendene mine er seige og klissete. Norah har som meg kjøpt et sukkerspinn, mens Adam og Justin nøyer seg med en brus hver. «Jeg kan bare stjele litt av Norah,» argumenterer Justin med da jeg sier han burde kjøpe sitt eget, men som du kanskje skjønner – til ingen nytte.
«Kom, la oss ta en siste karusell,» sier jeg da jeg tar en titt på klokka på mobilen. Den nærmer seg fire, noe som sier meg at vi har vært her i snart fire timer. For sikkerhets skyld, sender jeg mamma en melding om at jeg og Justin er hos Norah. Hun ser heldigvis ut til å kjøpe den.
Fornøyelsesparken skal stenge halv fem, så vi må være relativt raske.
«Jeg vedder på at du ikke tør å kjøre den berg- og dalbanen,» gliser Adam og peker på en i miniatyrstørrelse.
Jeg ser forvirret på ham. «Hvorfor ikke det? Den er jo for fireåringer.»
«Så ta den med meg, da.»
Vi går bort til den og setter oss inn i en liten vogn sammen. Som sagt den er i miniatyr, noe som vil si at vi sitter litt trangt. Litt trangt er faktisk å underdrive, vi sitter så tett at han må holde en arm rundt meg for å holde i sikkerhetsstanga.
«Helvetesturen begynner nå,» sier en mandig stemme fra høyttaleren mens vognene begynner å trille opp en lang oppoverbakke.
Jeg ser forvirret på sidekameraten min. «Helvetesturen? Hva snakker han om?»
«Dette, min venn, er den verste attraksjonen i hele delstaten.»
Så hyler vi.
-
Uff, det er så mye skole for tida! Alle deler av boka er ferdig skrevet, så jeg vil publisere de litt etter litt :)
Håper dere har det bra! Loveu <3