Foreldrene mine tok det fint.
Joda, mamma gråt og pappa ble sint, men det varte ikke lenge. Snart overøste de Norah med gode ord og tilbød seg til og med å betale for ting til babyen.
Hva Justin angår, så oppførte han seg ikke som en idiot. Han tok det som en mann. Skal jeg være helt ærlig, har han ikke virket så lys til sinns på lenge. Til tross for at han fortsatt har husarrest, virker det som om han ser fram til noe helt annet enn det han ville gjort før – skapningen inne i magen til Norah, i stedet for slåsskampene med folka til Samuel.
Nå ligger jeg i senga mi og tenker. Tenking er ikke det jeg liker best her i verden, men noen ganger trengs det bare. Det har skjedd så mye de siste få ukene. Alt for mye. Livet mitt brukte ikke å være slik, og jeg vet ikke om jeg liker det så veldig godt.
Uansett er det ikke lange stunden til jul heller. Bare to måneder, som vil gå like fort som ukene til høstferien. Disse om mulig enda mer fylt med hendelser.
I morgen er det skole igjen, selvfølgelig. Jeg slukker endelig lyset og prøver å sove.
~*~
Da jeg kommer gående inn i spanskklasserommet på morgenen neste dag, sitter Samuel med verdens største glis på plassen min. Ikke på stolen ved siden av, men på nøyaktig den jeg bruker å sitte på.
Akkurat det ignorerer jeg, så jeg setter meg heller på en annen plass et helt annet sted i klasserommet. Uheldigvis følger han etter, og setter seg ved siden av meg. Jeg vurderer å bytte plass en gang til, men da jeg får øye på noen som stirrer, slår jeg meg til ro og sprer de to bøkene utover pulten.
Læreren kommer inn, og timen begynner.
«Ser du ikke at jeg ikke vil sitte med deg?» hvisker jeg lavt til Samuel.
Han flirer. «Alle vil sitte med meg.»
Der har han for så vidt rett. Rundt om i klasserommet kaster jentene sinte blikk bort på meg, eller ser drømmende på Samuel. Såpass skjønte jeg for lenge siden.
«Ikke jeg,» sier jeg og retter blikket mot Mrs. Gonzalez som holder på med undervisningen.
Timen går fryktelig sakte, men jeg holder blikket nesten hele. Samuel forsøker å pirke på meg samtlige ganger, men jeg slår tilbake hånda hans.
Helt sist i timen får vi tilbake prosjektene våre.
«Hvem av oss taper veddemålet?» hvisker Samuel i øret mitt, og en hånd glir ned låret mitt.
«Jeg håper det blir deg,» mumler jeg sint tilbake og dytter vekk hånda. Igjen.
Mrs. Gonzalez gir ut papirene til gruppene etter hvert som hun går rundt. Samuel sitter med det idiotgliset sitt.
Tenk om han lå med læreren for å få en god karakter?
Helt ærlig ville det ikke overrasket meg mye, men på en annen side er han ikke den typen. Han er heller den typen som ville truet med å utslette hele familien til en hvis han ikke fikk viljen sin.
Men Mrs. Gonzalez ser helt upåvirket ut da hun rekker meg prosjektet vårt.
Jeg lar blikket gli over papiret, og på forsiden står det en stor femmer. En femmer. Nå har jeg ingen mulighet til å stryke i faget!
Så kommer jeg på veddemålet.
«La oss ha en utfordring.» Jeg ser mistenksomt på ham, og hever det ene øyenbrynet. Helt ærlig, er jeg skikkelig spent på hva som vil komme. «Du vet spanskprosjektet?» Jeg nikker, den sitter som støpt i hukommelsen min. Får jeg ikke høyere enn en firer, vil jeg stryke ... For å være ærlig, er jeg veldig overrasket at han husker at vi har et prosjekt sammen. «Hvis vi får over 5, skal jeg lære deg og kjøre-» begynner ham. «Og hvis ikke?» sier jeg. «Det bestemmer du,» smirker Samuel og trykker på en knapp ved radioen, og en velkjent sang dundrer over radioen. Han gasser på, og fortsetter på veien til huset mitt.
Men hva betyr det?
Det ser ut som om Samuel har skjønt tegninga, og han napper papiret fra meg. Blikket hans glir over teksten, og når han rekker det tilbake ser han om mulig enda mer selvgod ut enn han gjorde i ste.
«Hva er det?» sier jeg. «Vi fikk jo fem. Det vil si at ingen tapte.»
Han rister på hodet. «Jo, begge gjorde.»
Læreren har ikke gitt noe tegn til at vi kan gå, men Samuel er allerede halvveis ut av klasserommet. «Ses etter skolen,» sier han til meg og lukker døra etter seg.
Jeg antar jeg nettopp fikk private kjøretimer sammen med skolens badboy.
-
Oops, glemte å poste i går! Men jeg har fått skrevet et par deler til, og forhåpentligvis kan jeg snart begynne å runde av historien :) <3