Justins synsvinkel.
Jeg vet ikke hvor jeg skal gå. Alt er bare en diger røre, og jeg vet ikke om jeg vil komme ut av det. Før du sier noe dumt om meg – ja, jeg fikk panikk. Nei, jeg prøver ikke å oppføre meg som en idiot. Og ja, jeg vet jeg har skuffet dem alle. Igjen.
Men på samme tid vet jeg at jeg ikke kan gå tilbake i tida og endre på det som allerede har skjedd. Derfor velger jeg heller å kjøre på.
Jeg kaster meg inn i bilen, og svinger raskt ut innkjørselen. Tankene svirrer i hodet mitt, men jeg vet at det bare er en ting som kan få det til å slutte – festing, alkohol og dop.
Samuels svarte Audi står parkert foran Lightsteps når jeg ankommer. Jeg åler meg ut av bilen, og nikker fort til sikkerhetsvakten som vokter inngangen. De gidder aldri å sjekke hverken meg eller noen i gjengen, ettersom vi vanker der såpass ofte.
Innendørs er det ganske hett. Musikken pulserer høyt, blinkende lys lyser opp dansegulvet. Jeg er mer opptatt av å finne Samuel i folkemengden. Antakeligvis står han og kliner med en jente, eller vedder med en fyr som vil få den friheten å bli banket kraftig opp etterpå da han oppdager at han har tapt. Jeg speider over alle folkene, men ser ikke tegn til Samuel. Det er alt for mange her.
Jeg snøfter, og begir meg heller til baren. «Det samme?» roper Amir over musikken, og fikler med noen brune væsker bak bordet. Han har jobbet som bartender siden jeg begynte å henge her, og etter hvert har det utviklet seg til et lite vennskap. Siden jeg henger der såpass mye, kjenner vi hverandre ganske godt. «Det samme,» puster jeg tungt ut mens jeg setter meg på en barkrakk.
Noen minutter senere står det en kopp foran meg. «Den er på huset,» gliser Amir. Takknemlig nikker jeg, og ser på den brune væsken. Det er bare å få det overstått. I kveld drikker jeg ikke for å nyte, men for å glemme. Jeg skal glemme så jævlig. Jeg heller den bestemt i meg, i bare én slurk. Amir hever et øyenbryn, men gir seg heller til å pusse noen vinglass. En av de andre bartenderne skyver en ny kopp bort til meg.
Halvveis i den andre drinken, kjenner jeg at noen prikker meg på skulderen og slentrer oppå barkrakken ved siden av. Det mørke håret og de brede skuldrene er ikke til å ta feil av. Samuel har bestemt seg for å dukke opp. Endelig.
«Hvor i helvete ble det av deg?» sier jeg da glasset er tomt. «Så bilen din, men ikke deg.» Han trekker på skuldrene med et glis.
«Var opptatt med business.» Jeg hever et øyenbryn, og kaster et blikk på jentene som står bakerst i puben og fniser. Korte kjoler, store pupper og fyldige lepper. Egentlig dritbra fangst. «Jævlig bra, bro,» flirer jeg og gir han neven.
«Klar for å glemme?» Samuel blir sendt et glass av Amir og heller det i seg.
«Faen, ja,» svarer jeg. Et nytt glass dukker opp foran meg.
~*~
Bare en liten stund senere, er vi ute på gulvet. Hendene mine er plassert litt (veldig) langt ned på hoftene til en av Samuels jenter, og jeg kan se at han sender meg et smil fra andre siden av lokalet, hvor han snakker med noen andre karer. Jeg vedder på at en av dem kommer til å få en neve midt i trynet i løpet av kvelden.
Mer rekker jeg ikke å fundere over det, da jentas fyldige lepper treffer mine. Jeg kysser tilbake, men føler ingenting. Jeg har ikke følt noe siden ... For å avlede meg selv, leder jeg hendene lenger ned og drar henne inntil meg. Tunga hennes kommer inn i munnen min, men jeg presser den tilbake. Ikke faen.
Samuel viser meg en tommel opp, før han knytter neven og treffer den ene fyren midt i fleisen. Jeg visste det.
Jeg fortsetter klinedansen med jenta helt til jeg merker at jeg trenger mer. Mer alkohol. På vei til baren snubler jeg, og som unnskyldning får jeg en neve i skulderen. «Hva faen var det for?» skriker jeg og knytter min egen. Jeg sikter inn på ansiktet til fyren, og tar i.
Selv om han prøver å blokkere meg, hjelper det ikke spesielt godt. Jeg får en albue i magen, noe som ikke gjør spesielt vondt, før jeg drar til ham for andre gang. Denne gangen begynner det å renne en stripe blod ut av nesa hans, som han tørker vekk med armen før han er klar for å angripe meg igjen.
«Helvete, Justin!» Samuel dytter til meg og går til verks mot fyren, før han drar med meg ut av lokalet. «Helvete!» stønner han. «Det der var Zelptzer, en jævla idiot som er doplangeren til Marco. Vi er fucka.» Han går inn i Audien, og jeg følger etter. Jeg er for full til å kjøre. Har aldri klart det når jeg har drukket. Endt i grøfta hver eneste jævla gang.
«Jeg trenger et skudd,» sier jeg og dunker hodet i setet. «Ditto.» Han svinger av ved Burrough Street, og stopper utenfor nummer 22. «Vent her.»
Noen øyeblikk senere kommer han ut med en pose som han slenger i baksetet. «Hos deg?»
«Faen, nei!» utbryter jeg. «De drar ikke før i morgen tidlig.» Samuel nikker. «Hva med Brandon? Er ikke foreldrene hans ute av byen?» Etter noen sekunders betenkningstid kommer jeg fram til at han har rett. «Japp.»
«Håper han ikke har noe imot at vi krasjer innom en kveld,» gliser Samuel og vrir om tenninga.
~*~
Håper denne delen ble bra - den alle første, og antakeligvis siste uten Siennas synsvinkel. Dette for å gi en annen side av historia.
Og hvis du ikke la merke til det, så ble dette litt mer alvorlig, for nå er dop involvert ... Det lå ikke i planen, men da blir det forhåpentligvis litt mer action.
Så, hva synes du? :)