Spansk er langt ifra det beste faget mitt. Mrs. Gonzalez er forståelsesfull, men jeg er ikke så veldig tålmodig. Enda en av mine mange manglende egenskaper.
Jeg rekker akkurat å komme meg inn i klasserommet før det ringer. Puh. Hånda mi stryker raskt over panna, og jeg setter meg ned på en av pultene på den ledige dobbeltpulten bakerst. Bøkene sprer jeg utover begge pultene, ettersom jeg aldri har noen som vil sitte ved meg.
Mens elevene myldrer inn døra, åpner jeg bøkene og gjør meg klar til å begynne timen. Hånda mi begynner automatisk å skrive med en gang jeg får blyanten i den, siden jeg hadde oversett leksa som faktisk var til i dag. Som vanlig, forsvinner konsentrasjonen med en gang.
Hvorfor hjalp Samuel meg i går?
Blyanten knekker.
Hvorfor er Justin med Samuel?
Hånda mi strekker seg mot blyantspisseren.
Hva er vitsen med at han er over alt hele tida?
Døra inn til klasserommet går opp, noe jeg ikke legger merke til. «Samuel,» smiler mrs. Gonzalez oppriktig og krysser av ham på klasselista. Hvis jeg hadde fulgt med, ville jeg vært litt overrasket over at han dukket opp i det hele tatt, og den dama er en av de merkeligste skruene jeg har sett. Ingen lærer ville ha vært glad over å se ham. «Du kan sette deg ved,» sier hun lavt og kaster et raskt blikk rundt i klasserommet. «Sienna.»
«Disculpándose?» Oppmerksomheten min er fortsatt et annet sted, og ingen levende sjel har lite nok selvrespekt til å snakke til meg. «Sienna?»
Jeg hever blikket og ser rett inn i noen mørke øyne. Snakker om sola, så skinner den. «Kan jeg sitte her?» Han hever et øyenbryn, og et selvsikkert smil brer seg utover fjeset hans. Uten å høre et svar, trekker han ut stolen til pulten ved siden av og jeg dytter bøkene på min egen pult.
Han har ikke brutt noen regler, men likevel føles det slik. Ingen vil noen gang sitte ved meg i spansken eller noen andre fag, bortsett fra de jeg har med Norah eller Adam. Men han er jo kjent for å bryte regler.
Samuel napper en gråblyant fra pennalet mitt, og begynner å skrive på et papir. Jeg får mest lyst til å slå til ham, men himler heller med øynene.
«Opplegget i denne timen skal være litt annerledes enn ellers,» smiler mrs. Gonzalez og skriver noen uforståelige ord på tavla. Stolen ved siden av meg vipper. «Dere skal jobbe to og to sammen, og skal lage en presentasjon på noen få minutter om et valgfritt tema,» forklarer hun videre. «Og det skal være med den dere sitter ved siden av nå.» Et nesten uhørlig stønn klinger gjennom rommet. «Prosjektet vil bestemme halve karakteren deres dette halvåret, og vil pågå til høstferien.»
Faen, faen, faen. Jeg er nødt til å få en god karakter i spansk, hvis ikke vil karakterkortet mitt gå dukken, og jeg vil få husarrest resten av livet.
Selv om oppgaven er med Samuel, er den fullstendig mulig å utføre, prøver jeg å overtale meg selv med. Ikke at det faktisk fungerer. I øyekroken legger jeg merke til at han har tatt fram mobilen. Tommelen hans fyker over skjermen, og han ser temmelig fornøyd ut når han trykker på 'send'. Jeg forventet ikke noe annet enn at han skulle gi faen så snart ordet prosjekt ble nevnt, så da er jeg muligens all by myself. Igjen.
«Da er vi på gruppe da,» smiler jeg falskt. Jeg klapper igjen boka og ser på ham. «Hva skal temaet være?» sier jeg monotont mens jeg lurer fram mobilen under pulten.
Meg: jeg kommer så til å dø
~*~
Intetanende, ligger jeg i senga mi og snorker, og fortsetter skjønnhetssøvnen min, noe som ikke ser ut til å virke. Hver morgen ser jeg helt ærlig ut som et monster.
Jeg våkner med et rykk, og kjenner at hele kroppen min er paralysert. Noen brøl av latter får meg til å reagere, og jeg finner raskt ut at senga mi er kliss våt. Forbannet kaver jeg meg opp, og får øye på de to guttene som ligger på gulvet og høres ut som gamlinger med sterk kols og astma. En bøtte ligger slengt ved siden av dem.
De må ha hatt sinnsykt med flaks, for denne morgenen er ikke mamma og pappa hjemme. Ingen av dem har noensinne møtt Samuel heller, noe jeg også håper de slipper. Og ikke minst det at vi har fritimer fram til lunsj, så vi slipper å være på skolen før klokka 11. Vent nå litt – de hadde planlagt det. De to idiotene hadde klart å bruke hjernecellene sine, for en gangs skyld.
Herregud som jeg angrer når jeg ser ned på hva jeg faktisk har på meg. Den hvite t-skjorten jeg tok på meg dagen i forveien, har nå blitt gjennomsiktig og avslører undertøyet mitt, som jeg angrer noen dråper mer på at jeg valgte. Hvite truser med bamser på, og en vinrød topp. Men hei – ikke døm meg. Hvilken tenåringsjente liker ikke behagelig undertøy? Jeg slår hendene rundt kroppen og later som jeg fryser, noe jeg faktisk også gjør, for at det skal være mindre ydmykende.
«Fy faen, Justin. Så snart jeg får varme i kroppen igjen, skal jeg ...» Jeg ignorerer Samuels blikk, og sprinter ut på badet, før jeg omhyggelig låser døra. Ikke faen om de skal komme inn og se meg dusje. Jeg vrenger av meg de nå bløte klærne, og hopper inn i dusjen.
Det varme vannet treffer kroppen min, og jeg lar det bare renne mens jeg står under det i noen minutter. Den avslappende følelsen sprer seg i kroppen min mens jeg lukker øynene. Faktisk er det ikke så veldig langt ifra at jeg glemmer at Justin og Samuel helte en bøtte vann over meg. Bare nesten. Jeg vasker håret mitt og kroppen min, og går ut av dusjen. På vei til å ta på meg undertøy, innser jeg at jeg faktisk har glemt å ta med rent undertøy inn på badet. Den eneste måten, er å gå ut av badet og inn på rommet mitt, som er forbi rommet til Justin hvor han og Samuel sitter.
Jeg lister meg forbi døra hans, og passer på å holde håndkleet hardt rundt meg. Heldigvis går det bra, og jeg smetter inn på rommet mitt og tar på meg rent undertøy. Klærne jeg skal ha på er på badet fra før, så jeg går tilbake dit. Eller prøver, i hvert fall. Akkurat når jeg er foran døra de så snilt har holdt åpen, mister jeg håndkleet på gulvet.
«Må si jeg er imponert,» ler Samuel mens jeg kaster meg etter håndkleet. Kinnene mine brenner, så jeg antar jeg er helt sprutrød. «Samme jente i undertøyet to ganger på samme dag?»
Han er ikke sann. Lysten til å kaste noe på ham er på maksimumsgrensen, noe som betyr at alt blinker rødt foran øynene mine. Den idioten har ikke bare en tå over streken, han er flere meter over. Likevel klarer jeg på et eller annet vis å overse det, og styrter inn på badet for å kle på meg.
~*~*~
Som noen av dere vet, så postet jeg et innlegg her i går hvor jeg skrev litt om hvordan jeg har det. Noen merket også kanskje at det ikke ligger på wattpad lenger, men grunnen er at jeg egentlig ikke er klar for at folk skal vite hvordan jeg faktisk har det. Noen få av de som følger meg her kjenner meg i virkeligheten, men dette har jeg ikke sagt noe om til de i virkeligheten heller. Bare derfor :)
Tusen takk for fine tilbakemeldinger også, dere må huske at jeg setter pris på alle fine kommentarer og votes ♥