"We're finish, okay?" season 2

Del 15

Jeg fortsatte å nynne på 'Rudolf er rød på nesen' mens jeg banket på utedøra til huset til Isac. "Hejjå," smilte jeg da Linda åpnet døra. Jeg hørte hulking fra stua.. Hørtes ut som Isac. Gråter han? Jeg forsøkte å tvinge synet inn og se om det var Isac, men Linda sto i veien.

Linda så veldig sur ut. "Isac vil ikke ha besøk, spesielt ikke av deg." sa hun. Auch, den svei. "Og han sa jeg må si at han hater deg, og aldri vil prate med deg." fortsatte hun. Disse orda svei enda mer. Uten at jeg rakk å reagere, smalt hun døra midt i trynet mitt. Jeg kjente at øynene fylte seg opp, med som en selvfølge tårer.

Jeg sto der og gikk igjennom det hun sa ett par ganger. Det kan ikke være sant? Jeg sto rett foran døra dems, hadde ikke bevegd meg en centimeter. "Mamma, hver så snill! Jeg elsker henne!" hører jeg plutselig. "ISAC! Tie still! Flere enn en sier at deres forhold ikke fungerer, og at du er for dårlig for henne! La jenta leve!" hører jeg igjen. Bare at det hørtes mer ut som Ava. De tvang han..

Jeg braste inn døra og så Isac sitte på det tredje trappetrinnet med ansiktet i henda. Linda så forskrekket på meg, samme gjorde Ava. Isac reiste blikket sitt raskt mot meg, og så på meg med de fineste øynene noen sinne.

"De som sier at forholdet vårt ikke fungerer kan holde kjeft! For det gjør det!" skrek jeg og knep igjen nevene. "Hvem ga deg tillatelse til å gå inn her?!" spurte Linda spydig. "Jeg." kommer det ut av noen bak meg. Flere og flere overraskelser her i huset..

Jeg snur meg, og blir helt målløs, men viser det ikke. Fredrik Elliot Lundén. Personen som var min fiende. "Isac, og henne skilles ikke. Tro meg, jeg har prøvd." kom det ut av han, igjen.

"Vi var akkurat som dem da vi var i deres alder, det må du huske. La barna leve. Det har bare vært drama, etter drama, etter drama! Alle vet  jeg misliker Dn ganske så mye. Men hvem vet, kanskje det endrer seg etter tid?" han hørtes ut som en president eller noe. Jeg og Isac var garantert sjokket. Alle var sjokket. Wow..

"Fredi vi kan ikke bare la-" Fredi avbrøt Linda. "Jo, vi kan bare la Isac og Dn være sammen. Nok er nok, Isac bestemmer selv!" sier Fredi bestemt. "Ava gå opp til rommet ditt. Isac, ta med Dn og gå på ditt rom." sa Linda frustrert.

Jeg og Isac satt oppe på rommet hans i sengen. "Tror du de lar oss være?" spør Isac, trist. Jeg nikker. "Håper faren din overtaler moren din.." mumler jeg. "VI KAN BE EN BØNN!" detter det ut av Isac. Oh my lord. "Bønn..?" flirte jeg, selv om jeg var både nervøs, redd, frustrert, irritert og piss sur!

Lite strøm på mobilen nå, sorry.

U name it, haha.