Change... Nash Grier AU

Kapittel 23

[unedited]
EN BRA SANG Å HØRE MENS DU LESER DETTE KAPITLET ER "heartbreak girl" (5sos) har lagt den til i kapitlet, hør på den mens du leser ;) passer perfect!

________________________

"Fordi jeg elsker deg" sa han.

"Fordi du elsker meg?" Spurte jeg, "men hvis du virkelig elsker meg, så hvorfor gjør du dette? Slutt Nash!"

"Skal JEG slutte?" han begynte å gå truende mot meg. jeg rygget bak i veggen. "La meg fortelle deg en ting! Fra den dagen jeg begynte å mobbe deg, jeg klarte ikke slutte! jeg klarte ikke slutte på mange år. hvordan skal jeg da klare å slutte nå?"

Hjertet mitt slo dobbelt så fort som det hadde gjort, han kunne ment så mye med det. frykten bygde seg opp i meg, og jeg hadde bare lyst til å krympe sammen å forsvinne.

"h-hva mente du med det?" stammet jeg. hendene mine skalv, og det var like før beina sviktet.

"hva jeg mente med det? Dette..." hånden hans traff kinnet mitt med voldsom kraft, smerte prikket under huden min, og jeg kunne føle varmen steg i kinnet.

fingrene mine berørte det hovne kinnet mitt, og en varm tåre trillet ned over det. Nash gav meg et sjokket blikk, før han så like sjokket ned på hånden han nettopp hadde klappet til meg med. han strakte hånden mot meg igjen, men jeg viket unna han. jeg tok hendene beskyttende foran meg og bad inni meg om at han ikke kom til å slå til meg igjen.

smerte fylte øynene hans, før han raskt løp gjennom gangene og ut døra. beina sviktet, og jeg knakk sammen på gulvet. følelsene tok overhånd, og tårene strømmet på nå.

jeg hørte skritt nærme seg meg gjennom gangene. en australsk aksang fylte ørene mine, og et par sterke armer omfavnet meg. jeg borret ansiktet mitt inn i skjorta hans mens tårene strømmet på.

"hysj... hysj... det går bra Alex." hørte jeg den mørke stemmen hans trøste.

"L-Luke?" jeg løftet blikket mitt opp, og møtte et par milde blå øyne. øynene var forståelsesfulle og snille.

"Jeg er her, alt går fint nå. jeg er så lei for det..."

"Jeg skulle hørt på deg hele tiden! nå er alt ødelagt og det er min feil!"

"nei. ikke si det... dette måtte skje engang uansett."

**

Jeg hadde aldri trodd at Luke var så forståelsesfull. Jeg var sikker på at Nash aldri hadde forstått seg så mye på meg som det Luke gjorde. Han var liksom så spesiel, han visste akkurat hva han skulle si til rett tid for å trøste meg. i tilfeller som dette, var det utrolig godt å ha noen som forsto.

"hvordan føler du deg?" Han kom inn døra med to kopper varm sjokolade. et smil spredde seg om munnen min og en liten latter unnslapp meg.

"mye bedre... tusen takk for at du hjelper meg." Jeg tok imot den varme koppen, og klappet på soffaen ved siden av meg så han skulle sitte. vi var forresten i garderoben deres nå.

"Alt for deg prinsesse." han satte seg ned tett på meg, og snek armen inn rundt meg. jeg lente meg mot skuldra hans og løftet beina opp i soffaen.

Luke fisket telefonen opp av lummen og sendte en melding til noen. Jeg klarte ikke helt å se hvem det var, men navnet begynte på "D". Jeg vet det er uhøffelig å kikke på andre sine samtaler, men nyskjerrigheten tok helt overhånd.

Luke stappet raskt telefonen ned i lummen sin igjen, og smilte til meg med de kritthvite tennene sine.

Nash's POV:

Jeg var så sinnsykt sur! jeg hadde nettopp sett jenta jeg elsket, sitte å kysse med fyren jeg hatet! ja unskyld til alle 5sos fans, men jeg rett og slett hatet Luke Hemmings! og ikke nok med det, det var noe som ikke stemte med denne australske gjøken. det var noe urovekkende med han.

sinnet hadde tatt helt overhånd på meg, og jeg hatte slått til henne. nån når jeg endelig hadde begynt å få tilliten fra henne, så bare måtte jeg slå henne igjen! jeg visste dette var en dårlig ide og at jeg kom til å ødelegge alt sammen.

jeg kunne se frykten i øynene hennes etter å ha slått henne, frykten om å bli slått igjen. jeg vet jeg skulle gjort noe, men jeg var så sjokkert over min egen handling at jeg bare stakk.

tankene og bekymringene plaget vettet av meg. tenk om hun begynner å kutte seg igjen? jeg bare takler ikke at hun mister blod på grunn av meg, det har hun gjort mer enn nok. men hva om Luke har gjort noe med henne? tenk om hun har det fælt? skadet? ååhh! hvorfor måtte alt dette skje!?

jeg dro hendene flere ganger frustrert gjennom håret mitt. beina bar meg fram og tilbake over gulvet, og tankene tok livet av meg. jeg måtte få roet meg ned, stresset tok nesten kverken på meg. uten å tenke mere på det, ledet beina meg inn på kjøkkenet.

Jeg strakte en skjelven hånd fram til kjøleskapsdøra, og lot den sakte gli opp foran meg. blikket falt på en uåpnet flaske vodka. Jeg lot fingrene omfavne den kalde glassflasken før jeg rygget vekk fra kjøleskapet.

Jeg hadde aldri drukket før i hele mitt liv, jeg regnes ennå som for ung for det. en tanke herset med hodet mitt idet jeg presset hodet på flaska opp mot leppene mine.

IKKE GJØR DET NASH! Sa den, stemmen som tilhørte den tanken var Alex's....

__________________________

woho! nytt kapittel! regner med dere hadde ventet lenge på det?

beklager at det ikke kom før nå... jeg har vært syk, og tentamen er igang på skolen. så jeg har veldig dårlig tid til å oppdatere.

ok... 16 kommentarer og 26 votes minst! så får dere neste del servert <333 elsker dere (hvis jeg får 30 votes, får dere 2 deler!!)

DON'T BE A GHOST READER!! PLEASE!

loveya<33 bye