Change... Nash Grier AU

Kapittel 22

[unedited]
Luke Hemmings POV: (OMG :O what did I do? Husk, han er BARE en gjesterolle gjennom noen kapittel)

Jeg har aldri vært så foresket i en person før. Jeg har vært forelsket mange ganger... jeg kommer aldri til å glemme den gangen jeg hadde et mega crush på... vent på det... Selena Gomez. Jepp, Luke Hemmings har hatt et mega crush på Selena Gomez, og det var fuckings den tiden hun var sammen med Justin Bieber.

Men dette er seriøst, Jeg har aldri sett en så pen jente som Alexandra før. Også har hun en helt fantastisk sans for humor, en stemme som en engel og personligheten til... ja, jeg har ikke ord. Jenta er perfekt! Jeg misunner virkelig den blåøyde gutten hun er sammen med. hva var det han het igjen...? Jo! Nash var det.

Jeg kunne ikke noe for det. Jeg bare klarte ikke å holde følelsene mine inne lengere. Jeg måtte fortelle henne hva jeg følte for henne, noe som jeg i ettertid anget litt på... hun så forskrekket ut, men det skjønner jeg. Hun har jo type fra før.

Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre etter å ha fortalt henne hva jeg følte, så jeg så ingen annen mulighet enn å bare gjøre det. kjempetabbe, jeg vet... men hva skulle jeg gjøre da?

Jeg presset leppene mine mot hennes myke rosa lepper. Jeg gav vel egentlig tegn til at jeg kom til gjøre det, fordi blikket mitt vandret fra leppene hennes og til de mørkebrune øynene hennes igjen.

Jeg hadde forventet et hardt slag fra henne, men merkelig nok kysset hun tilbake. ikke at jeg hadde noe imot det, jeg fikk sommerfugler i magen, og ble varm innvendig. Det må vel bety noe, sant?

Jeg ville holde kysset så mye lengere, men vi ble avbrutt av en høy og grusom lyd. Alex's blikk vandret mot lyden, og mitt fulgte like etter. synet som møtte oss sjokkerte oss begge, å jeg kunne se et hint av redsel i Alex's blikk.

Fordi der sto han. den blåøyde dusten hun var sammen med, helt målløs og med store øyne, på gulvet lå et knust glass med vann. ooooh, hvis Alex hadde hørt tankene mine nå, hadde hun slått til meg.

Men annet enn at Nash kom og ødela alt, så var dette awsome! Jeg kyssa jenta jeg er krypende forelsket i, og hun kysset tilbake! og hun har alltid digget meg. Jeg kan ikke vente med å fortelle Daniel om henne... (Like: ''O'' u know)

Alexandra's POV:

Jeg reiste meg opp med en gang og løp bort til Nash.

"Dette er ikke som det ser ut som Nash!! Han kysset meg, jeg aner ikke hvorfor han gjorde det! pliz ikke vær sint på meg!" bad jeg.

"Gi meg en bedre forklaring da..." Var alt jeg fikk til svar, etterfulgt av et av de sure blikkene hans.

"JEG HAR ALT SAGT DET! LUKE HEMMINGS KYSSET MEG HELT UTEN GRUNN!"

"Slik jeg så det, kysset du like mye tilbake."

"Nei! men... ååhh! Nash.. vær så snill, det var et uhell. Jeg visste ikke hva jeg gjorde! jeg tenkte ikke engang!"

"Dropp det Alex. Jeg stikker..." Han gav meg en avvistende hånd, snudde og gikk.

"Nash..." var alt jeg fikk fram, jeg kjente et par muskuløse armer omfavne meg i en klem, jeg rev meg løs og stirret inn i de blå øynene hans.

"HVORFOR MÅTTE DU KYSSE MEG?? skjønner du ikke at Nash både ble sint og såret nå?!"

"Du hør... Jeg måtte kysse deg fordi jeg elsker deg. Nash er falsk, det vedder jeg på, men serriøst. du er det beste som har hendt meg. kan du ikke bare droppe han?"

"droppe han?! nei, nei, nei, nei! Nash er den beste gutten i verden, jeg kan ikke bare droppe han! det er som å droppe penger ut i havet din dust!"

"Så du liker metaforer du også...?"

"Ja... egentlig så gjør jeg det også, men dette var ikke en metafor, det var en sammenligning. og... ikke prøv å bytt tema! jeg er sur på deg!"

"slapp av..." han løftet hendene opp i lufta og tok et skritt bak.

"unskyld meg! jeg må gå å finne nash!" jeg dyttet meg forbi han og stormet ut døra. jeg kunne høre han si "jeg håper vi sees igjen søta.." før jeg kom meg vekk fra den grisen.

Jeg kunne høre et høyt brak, etterfulgt av noe roping. Jeg kjente igjen den stemmen, Nash. Jeg satte opp tempoet og småløp gjennom gangene. Jeg runnet et hjørte, og ble møtt av et såret blikk, blodige hender, et hull i veggen og tårevåte kinn.

"Omg Nash! hva har du gjort?" Jeg løp bort til han, men han rakte fram en hånd for å få meg til å holde avstand. Knoklene på hånden var såre og blodige, omg... Jeg kastet et blikk på hullet i veggen, og så tilbake på hånda hans igjen.

"slo du hull i veggen?! hvorfor...?"

Jeg fikk ikke svar engang. Blikket hans var nede i bakken. Jeg la en finger under haka hans, og løftet blikket hans, så det var på høyde med mitt. vi fikk øyenkontakt og jeg kunne se hvor såret han var i øynene.

"Omg... du har grått også... hvorfor gjør du dette?" Han bekymrer meg virkelig nå.

"Fordi jeg elsker deg..."

_______________________________

Ikke så lang del idag ser jeg, men jeg har hatt mye stress med prøver,lekser, hest, konkurranser osv.

Håper dere liker det da! Og igjen. ikke noe hates for Luke.

20 votes og 10 kommmentarer for neste del? det klarer dere <33333

elsker dere <333