Change... Nash Grier AU

Kapittel 13

Nash's POV:

Jeg aner ikke hva som gikk av meg. Vi var tilbake på skolen. og det føltes så feil, men samtidig så rett å plage henne igjen. Folk forventet jo at jeg skulle gjøre det! Jeg måtte holde ryktet mitt, det måtte de andre gutta også. Vi kommer jo til å bli sett på som tapere om vi skulle være snille med henne helt plutselig.

Ååh! Hvorfor må ting være så vanskelig? Jeg mener, jeg liker henne jo, men hvis jeg viser det for andre folk enn gjengen, kommer de til å tro at jeg har blitt skada i hodet eller noe sånt.

"Stakkars. Hun skjønte jo ingenting." Mumlet Cam og så til siden.

"Hva skal vi gjøre da? Vi får verdens dårligeste rykte om vi gjør noe annet!" Svarte Carter litt opphisset.

"Men sånn serriøst. Hva om hun forteller noen av jentene dette? da dreper de oss." Sa Taylor med et usikkert uttrykk.

"Jeg kjenner henne godt nok til å vite at hun ikke tørr å si noe til dem." Svarte jeg selvsikkert, men med et hint av skyldfølelse.

På grunn av det teite ryktet mitt kan jeg ikke henge med den jenta jeg faktisk liker! Jeg kan ikke gjøre noe. Og jeg tror ikke hun kommer til å tilgi meg heller, jeg svikter henne. Jeg vet det jeg gjorde var galt, men jeg har jo ikke noe valg. Jeg kan selvfølgelig drite i ryktet, men.... Jaja, jeg finner sikkert en annen jente jeg liker. For en drittsekk jeg er.

Etter en stund kom Sandra løpende. Shit! Om Alex faktisk har sagt noe er vel Carter den som får det aller verst nå.

"NASH!" Bjeffet hun da hun kom fram til meg. fuck. Er visst ikke Carter som får kjeft likevell.

Jeg prøvde å late som ikke noe. "Mhm?" Spurte jeg og smilte til henne.

"KOM!" Sa hun og tok et hardt grep om armen min, før hun raskt dro meg med seg.

Resten av gutta ble stående igjen, de gav meg et spørrende blikk, og jeg gav dem et like spørrende tilbake.

"Hvq er det?" Spurte jeg, muligens litt irritert, men bare fordi hun hadde kommet å dratt meg med seg helt uten mening.

"Vent å se!" Sa hun. Hun virket konsentrert og steng, jeg fortsatte bare å følge etter henne.

Vi begynte å nærme oss jentedoen. Wtf? jeg begynte å få dirty tanker. Don't judge me. Det er bare min humor og tankegang som kan være litt spesiel.

"Vent, vent, vent! Hva skal vi hær?" Spurte jeg og stoppet opp, hun dro i meg igjen, men jeg var mye sterkere så jeg rykket meg ikke et steg.

"Jeg vil bare vise deg noe! slapp av!" bjeffet hun. Damn. Hun virket sinna.

Jeg løftet begge hendene mine opp i lufta. "greit, greit... damn, du må virkelig chille litt mere assa." Lo jeg. Jeg fikk et surt blikk til svar.

Hun dro meg inn på badet på jentedoen, og det første som møtte meg var masse blod på gulvet. Holy shit! Hva har skjedd her? noen som har begått et mord eller noe?

"Hva har skjedd her?" Spurte jeg redd.

"Dette er din feil! Så vet du det!" Sa hun og dro meg videre inn. Min feil? Hva faen? Hvordan kan det være MIN feil at gulvet er dekket av blod?

Innerst på badet møtte det meg et grusomt syn. Alex. Håret hennes hang slapt ned, hun hadde blodige klær og blod på nesten hele seg selv. Jeg fikk et lite bilde i hodet fra når hun lå blodig på asvalten den natten, da Daniel hadde prøvd å voldta henne, og endte opp med å skyte henne. Når jeg tenker på det så hadde han jo skutt meg om ikke hun hadde ropt. Så hvem reddet egentlig hvem? Fuck.

Hun hadde tårevåte øyne, mascaraen hadde rent, og hun hadde røde bandasjer over armene sine.

"fuck! Har det blødd gjennom?!" Ropte Sandra og løp bort til henne, hun nikket bare svakt. Hun måtte jo være svak. Hvis alt blodet rundt her på gulvet var hennes skjønner jeg jo det.

"Ser du Nash! Og alt dette er DIN feil!" Bkeffet Sandra, jeg rygget et skritt bak.

"D..det er ok Sandra. Du kan gå, men ikke la dette gå ut over Carter eller noen av de andre guttene, vær så snill." Mumlet Alex svakt, hun virket så ynkelig. Jeg fikk vondt i meg av å se henne sånn.

Sandra nikket og gav henne en klem før hun gikk ut og forlot oss her alene. Jeg gikk litt mot Alex, men hun rygget bare redd bak. Hun var redd. Jeg stoppet opp og stirret på henne med blanke øyne.

"Hva...hva har skjedd Alex?" Spurte jeg alvolig. Jeg var ikke helt sikker på om jeg ville ha svar på det engang.

"Du såret meg Nash, og sviktet meg." Svarte hun lavt, hun så ikke på meg engang.

"M-men hvorfor alt blodet?" Spurte jeg.

Hun løftet opp armene sine med de blodrøde bandasjene på. Jeg gikk rolig bort til henne og begynte å surre dem av henne. De var stamme, så hun ynket og strammet seg i smerte flere ganger.

Jeg kastet bandasjene på gulvet, og ble sjokket over synet som møtte meg. De dypeske kuttene jeg noen ganger hadde sett i hele mitt liv! Shit. Var alt dette på grunn av meg?